m

Besuch mit Hund

2012-01-30T12:27:00.000-08:00

Sammen med tittelen "tante Mone" kommer også en ekstrem trang til å ta bilde av alt Hekla, Ymse og Kaisa foretar seg. Denne gangen fikk Tale også være med.

Å stifte bekjentskap

2012-01-27T10:52:00.000-08:00

På onsdag kom jeg på skolen, trasket ned på rommet som nå kalles "lokalet". Der sitter folk hele tiden og det konsumeres mye øl på boks og vin på kamuflerte flasker.
På onsdag var det en litt annerledes stemning da jeg ankom. Patrik, Henrik og Daniel var skrekkelig fnisete og en smule i svime. Jeg får etter hvert vite at Patrik faktisk klarte å stifte Daniel i kneet rett før jeg kom.
Patrik skulle bare vise, i god tro om at maskinen var tom, hvordan man kan gjøre det. Den ene stiften som var igjen, sto plutselig i kneet til Daniel.
Glenn som har jobbet mange år som snekker, trakk den ut med tang.
Litt senere da alle hadde roet seg, kom Kristin med kommentaren om at Patrik bare ville "stifte bekjentskap" med Daniel.

Nyttårsaftens kulinariske overraskelser

2012-01-19T11:15:00.000-08:00

Denne romjulen tenkte jeg lenge over hvor jeg skulle tilbringe nyttårsaften. Det er en merkelig dag som ikke er så lett å plassere. Jeg endte tilslutt på Rena og hos Gjerturud på hennes obligatoriske kalkulkalas. Siden jeg ikke stapper i meg død fugl, tenkte jeg lenge over hva jeg skulle ta med. Jeg tenkte også at jeg for en gangs skyld skulle bidra litt og ta med noe dessert. Inspirert av ei venninnes tidligere lovprisinger om hvor ekstremt enkelt det er å lage pikekyss, bestemte jeg meg for det.
Den 31. våknet jeg tidlig og helt alene (takk gud, min stakkars mor hadde fått store fysiske plager om hun hadde sett kjøkkenets tilstand den dagen). Med en veldig energi startet jeg på disse dødsenkle pikekyssene. Som vanlig glemte jeg å kikke i oppskriften, og marrengsene ble aldri sprø og deilige. Ny bolle, nye egg. De siste eggene. Denne gangen gjorde jeg helt riktig (kanskje bortsett fra at alt sukkeret kom oppi samtidig...). Den stakkars mix masteren pisket og pisket.

Etter to og en halv time - jeg skriver det i tall også - 2,5 timer med pisking på høyeste hastighet så "marrengsene" slik ut. Strengt tatt ingen forskjell.

Den stakkars mikseren ble helt varm, og det begynte jeg også å bli. Jeg begynte å tenke på farge. Alle pikekyss har en eller annen småkvalm pastellfarge. Etter å ha rotet i bakeskapet fant jeg en nesten tom, rød konditorifarge som nesten ikke hadde gått ut på dato. Problemet med nesten tomme konditorflasker, er at fargen kommer ut veldig sakte. Det hadde ikke jeg tid til og slang voldsomt med armen. Tilslutt ble jeg så ivrig at hele flasken hoppet ned i bollen og stanset mikseren.
Jeg fisket flasken elegant opp og skrapte av den nå lyserosa lapskausen.

Da jeg etter nærmere tre timer skjønte at jeg ikke kom til å få knasende, pene marrengs, blandet jeg like greit de to rørene sammen. Det sto også i oppskriften at de skulle steke på 100 grader i 45 minutter. Det var ikke sjans i havet til å få mine marrengs til å ligge i pene topper. Jeg improvserte vilt med muffinsformer, men i iveren overfylte jeg formene en smule. Marrengs"deig" er ikke det samme som muffinser.

Etter to timer i stekeovnen var toppen sprø og fin og innmaten var suppe. Jeg rev derfor av toppen og stekte resten videre. Veldig pent ble det kanskje ikke, men etter å ha stått på benken noen timer, smakte de nesten riktig!

Etter den ekstreme suksessen med pikekyssene begynte jeg på middagsplanene. Med litt brukket stolthelt og et i kjøkken som så ut som det hadde vært egg- og melkrig i, begynte jeg med å lese oppskriften nøye.
Det jeg skulle kose meg meg til kvelden er en såkalt "seitanstek". Vegetarstek gjort på hvite bønner, soyasaus og mel. Masse, masse mel skjønte jeg etter hvert.
I oppskriften sto det 5 dl mel og 5 dl vann. Dette skulle gi en deig man kunne kna.
For meg var dette ikke mulig for alt i verden. Den oransjebrune suppe jeg hadde, fungerte ikke til noen ting. Jeg tilsatte derfor mer mel, til tross for oppskriftens advarsler om "pass på melet, steken vil da bli gummi".

En kilo mel senere hadde jeg en bløt "brød"deig. Dette skulle da puttes i et finheklet kjøkkenhånkle og kokes i 50-60 minutter. Jeg spadde deigen i et håndkle og strammet hyssingen så godt jeg kunne. Det føltes som - slik jeg ser det for meg - å skifte bleie på en liten og ekstremt ekkel og wobbely (kan ikke komme på et annet ord her) baby.
Også her måtte jeg improvisere etter hvert. Hyssing i endene hjalp ikke, babyen stakk ut i alle åpniger. Etter å ha satt på en hyssing på midten hadde jeg byttet ut ungen med en rumpe.

Etter å ha kokt steken i 1,5 time gadd jeg ikke vente mer, og slang den i vasken. Det jeg hadde skapt var en rompehjerne som disset og dampet. Videre skulle den "skjerpes" i ovnen. Da jeg senere forklarte dette til min mor, mente hun det ikke var noe som het å "skjerpe en stek". Det sto aldri hva "å skjerpe" betydde, men jeg regnet med at det var å ha den i ovnen en stund. Det funket helt greit.

Steka ble ok. Det var litt som å spise en veldig tykk, uoppblåst badering, men alt fungerer med saus. Masse saus.

Da jeg tilslutt stolt kunne betrakte dagens resultater, hadde jeg stått på kjøkkenet i fem-seks timer. Rompesteka så proff ut, det samme kan desverre ikke sies om pikekyssene. Smaken var derimot, som sagt, omvent.
Etter å ha stressryddet kjøkkenet som en helt, løp jeg rundt i alle skapene i huset for å finne noe å ha på. Tre tryningser i trappene både opp og ned, flere brennmerker på ørene etter krølltanga (jeg kan nok ikke stryte på meg så langt hår enda) og noen maskarakoster i øyet senere, var jeg veldig klar.

Middagen gikk fint. Gjertrud haddde glemt å ta opp kalkunen og hadde derfor løpt til butikken i hu og hast for å kjøpe kyllingfilét. Idet hun sa "kylling", falt Elses fjes før hun sa litt fornærmet og forsiktig om det var kylling de spiste. Det var jo ikke særlig i henhold til tradisjonene.
Heldigvis kunne Gjertrud forsikre om at det faktisk var kalkun, og ikke kylling.

Desverre kan jeg ikke si jeg kom hjem med særlig pene bilder fra denne kvelden (bortsett fra dette ved bordet hvor alle nærmest sitter på kirkebenker).

Kveldens beste ble utrolig nok dette. Det vant rett og slett fordi det har begrenset med pupp og vi ser mindre dopet ut enn på de andre.

De andre bildene besto endten av Gjertrud og Karoline i morsomme stillinger...

... ukonsentrerte og usjarmerende mennesker...

... meg med grynende rødvinslepper og hvor Else ser ut som hun har fått alt annet enn rødvin...

Jævlig grovrent!

2011-12-09T06:23:00.000-08:00

Da jeg kom på skolen i morres fikk jeg vite at malingen jeg har brukt på gulvet på "rommet mitt", er feil. Helt feil faktisk, det jeg har brukt er veggmaling. Veggmaling fungerer ikke på gulv, tydelivis.

Jeg fikk derfor utdelt "Grovrent", et sterkt vaskemiddel som tar alt, inkludert huden på fingrene. Mens denne grovrenten koste seg på mitt nye, hvite gulv, satte Stine, Janette og jeg i gang med sparkelskrape for å få malingen av.

Etter noen timer var en del borte, og det så nesten sånn ut:

Minus skiløperne, så klart.

Da vi var ferdige med den moroa var det felleslunsj, og rektoren vår hadde laget kikertsuppe. Mens vi satt der og spiste sølte jeg på hånda, slikket det av og oppdaget at det jammen meg var en del Grovrent som satt igjen på den. Jeg kastet meg bort til vasken og slang munnen ned i det rennende vannet før han som sto og vasket opp rakk å si "det er varmt!"

Og det var det også. Jævlig varmt. Så da skaffet jeg meg et brannsår på tunga slik at suppa ikke smakte noen verdens ting.

Etter lunsj ble jeg sendt ut for å kjøpe ny maling, egen maling kun til meg og mitt gulv. Med skolens bankkort trasket jeg i vei, og skjønte for sent at min vei var feil vei. Butikken jeg hadde handlet maling i for et år siden var ikke der lenger. Jeg fortsatte derfor oppover Løkka i god tro. Vel fremme i en Malia-butikk sa jeg frem mitt ærend. Jeg skulle ha hvit gulvmaling for hardt gulv (jeg vet da virkelig ikke hva slags gulv vi har på skola. Betong? Hardt var det i alle fall da jeg skaffet meg hjernrystelse på det i fjor).

Da valget kom mellom olje- eller vannbasert ble jeg veldig i tvil om hva jeg hadde fått beskjed om. Jeg kjørte på med vannbasert og har ikke sagt det til noen. Det viser seg at om det blir noe igjen av min maling, skal den brukes på en dør hvor det alltid har blitt brukt olje. Og da går det ikke å ha ikke-olje over.

Jeg må bruke mye maling på mitt gulv...

Hvite kanter

2011-12-05T10:47:00.000-08:00

Det er dårlig med snø ute, men inne på rommet mitt er det hvitt nok. Det er rett og slett maling überall!
I år som i vår har jeg gått inn for noe som føles som et altfor stort prosjekt. Jeg har fått eget rom til juleutstillingen, og rommet var svart. Jeg skal ha det hvitt.
Da det var helt mørkt så det veldig lite ut, det viser seg å være feil. Rommet er stort nok, selv med malerull på kosteskaft og gardintrapp. I morgen skal Tilla hjelpe meg med å ta der jeg ikke når...

iPod, telefon, hammer og det meste annet jeg eier og har er nå dekket av et fint, hvitt lag.

Folk på Strykejernet er veldig flinke. Når vi skal male til sommer- og juleutstilling teiper de kanter så vi får fin, grå kant mellom gulv og vegg. De tar bare ikke vekk igjen, og de som skal male halvåret etter, maler over. Jeg vet ikke om denne teipen er fra i fjor eller vår, men det var uansett mange lag med nedmalt teip under.

Hakkete barhopping

2011-12-04T04:13:00.000-08:00

Gårsdagen var en merkelig dag. Anine og jeg hadde store planer om å reise på julemarked på Folkemuseet. Skikkelig gammeldags julestemning. Da vi endelig kom oss av gårde var det ekstremt fullt på bussen, og jeg sto klint oppi en femåring som stakk fingrene sine overalt.
Vel fremme oppdaget vi at det kostet 75 kroner for å gå på dette markedet, om du da ikke var OBOS- eller DNB-kunde. Anine var så klart begge deler og hadde selvfølgelig ikke med noen av kortene.
Så da gikk vi hjem.

Utpå ettermiddagen satte Anine, jeg og Eivind oss ned på kjøkkenet for å smake litt på det jeg hadde tatt med fra Budapest. Kirsebærøl, sprudleviner og hvitvin.
Etter hvert som stemningen steg, hentet Anine Bacardi Razz'en sin, og i desperasjon etter noe å blande med, stakk vi av med FUN lighten til Victoria. Supert.

Deretter var det duket for å møte Tilla og - noe jeg trodde skulle bli - en rolig kveld med litt øldrikking. Skulle tidlig hjem så klart.
Vi begynte det hele på Revolver. Vi bestilte øl, og da jeg var halvveis i min kommer to andre. Det er da ikke sitteplasser igjen så jeg får beskjed om å bøtte ølen så vi kan komme oss videre.
Turen gikk da til Café Sara hvor jeg bestiller en litt dyrere øl. For å liksom kose meg.
Halvveis ned i ølen får jeg beskjed om at vi skal på SO, så det er bare å drikke opp. Vel fremme på SO venter jeg litt med å bestille øl, og forsikrer meg om at "jada, vi skal være her en stund".
Jeg får øl og faen meg halvveis i den kommer eksen til Tilla, og da må vi jammen meg dra.
Vi tuslet så hjem og hoppet inn på en av de "irske" pubene i Hegdehaugsveien. Der gled vi rett inn sammen med pelsfrøknene og sleikfaktoren.
Rett og slett en vellykket og særdeles avslappende lørdagskveld.

Gresskar- og appelsinsuksess!

2011-11-28T13:27:00.001-08:00

I går bestemte Linn og jeg oss (sier man det slik?) for å lage gresskarjuice. Dette er noe jeg har hatt en drøm om i mange år, og skylden legger jeg på Harry Potter-bøkene.
Vi skulle så klart ikke bare angripe en ukjent frukt med nebb og klør, vi skulle selvfølgelig også lage julepynt. Til dette hadde vi gått til innkjøp av appelsiner, kanelstenger og anis. Dette skulle så festes på en snor og være til stor glede og fryd.
Det hadde jeg nemlig sett på markedene i Budapest. Så lett - eller vakkert - ble det ikke.

Den første slåsskampen med gresskarene. Her klarte jeg faktisk å sette kniven bom fast og måtte inn med en annen kniv for å komme løs. Da satt så klart nummer to fast.

Før det skulle brukes til pynt, slang vi det oppi som ekstra smak.

Det sto "sil puréen" i oppskriften. Noen puré fikk ikke vi, heller en suppe som så ut som røde linser.

Etter flere aggressive runder med håndmikseren, fikk vi litt juice ut.

Herlig, høy albueføring.

JULEPYNT. Hurra.

Jævlig fornøyd med denne fine snoren med en halvstekt appelsinskive, kanelstang og anis på, altså.

Det var jammen Linn og.

Siden vi begge lider av store tålmodighetsvansker, guffa vi på med 275 grader og grillfunksjon.

Sjekk den ekstremt snasne pynten i vinduet. Et stk kanelstang med rød tråd, et stk anis med rød tråd. Så enkelt, men du store så dekorativt.

Barte-appelsin!

Etter at den store begeistringen har lagt seg, ser jeg kanskje at det ikke var så pent.

Linn lagde appelsinpynt som lignet litt på jakkene til gutta på Blitz.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Juicen ble faktisk veldig god. Etter mange runder og mye søl fikk vi puttet oppi alt som trengtes. Vi lagde rundt fire ganger så mye som oppskriften sa, men hvem klarer å beregne hvor mye 3 dl gresskar er, kun ved å kikke på den?
Julepynten ble kanskje ikke så fin som i Budapest, og det kan ha noe med det røde garnet å gjøre, eller de slappe appelsinene. Likevel var det veldig moro, og vi var flinke til å oppmuntre hverandres slappe kunstverk mens vi holdt på.
De moste restene av gresskaret står nå i kjøleskapet sammen med potetmel og hvitløk, i vente med å bli burgere.

Moroa fortsettes på søndag, bare å delta. Ta med egen saks!

"Visuelt kaos" - Veggene på Strykejernet

2011-11-19T10:34:00.000-08:00

På skolen har vi mye veggpryd, noen til pynt, annet til bønn og opplysning.

Dette henger ved kaffemaskinen, likevel er det vanskelig å få øye på.

Noen døpte brannapparatet passende nok "Picasso".

Medinsinskapet.

Tre forskjellige måter å få folk til å rydde på.

Døra inn til Giftrommet viser hvor du er på vei.

Klar beskjed. Ikke mail meg.

Ene doen er dekket i nedrablede "fun facts".

"Var det deilig å urinere?"
-Ja, for et dumt spørsmål.

Strykejernet tar elevenes tannhygiene på alvor.

En annen do er dekorert med tegneserier som informerer om sex.

Også her er det klar beskjed.

Utstilling!

2011-11-13T12:44:00.000-08:00

Da var utstillingen over. Bra, bra. Fin åpningsfest med folk som alltid er flinke til å stille opp!

Tilla kjørte på som kveldens fotograf, zå takker for det.
Kvelden begynte sofistikert og rolig, men endte i et godt kalals på kjøkkenet på skola.

Dette bildet liker jeg. Det ser ut som jeg sier noe veldig morsomt!

En kjempefornøyd Ane!

Matchende superpar!

Ane tester om hun skjønner kunsten.

Barte-Ane!

Danse-Luca.

Ane går av med prisen for beste ansiktsuttrykk gjennom hele kvelden.

Heiagjeng og jury i sofaen.

Testing av fellesdans!

De dødes fest

2011-11-03T02:31:00.000-07:00

Mandag var det tid for mexicansk dødsfest på skolen - i år som i fjor.
Tilla og jeg bestemte oss tidlig for å gå som det eldre ekteparet Finkelsten, og hele personligheter og scenarioer ble satt i gang.
Tilla gikk til innkjøp av en gammel og umatchende dress, skjorte og bart. Planen var at hun skulle være tykk, men etter å ha prøvd å få på buksene med pute under, ga vi opp den tanken...

Da hun etter hvert måtte legge seg ned på sengen får å få igjen buksen, sto jeg dobbelt og kunne nesten ikke puste. Vi konkluderte med at det ville bli problematisk å gå på do den kvelden, hvis hun skulle drive og legge seg nedpå hver gang.

Stilig å gå i ett med veggen!

I mangel av annet skotøy, kjørte ekteparet Olaf og Edith Finkelsten fete sko.

Live (t.h) var baransvarlig og Svetlanas pimp.

Eirik var fra Jehovas Vitne og forkynte om Lyset og frelse store deler av kvelden.

Live tester om puppestellet til Nonne-Stig kan brukes i bedriften.

Stig var, i tillegg til nonne, også kveldens DJ.

Da det var tid for å komme seg hjem var Tilla fast bestemt på å ta taxi. Hun praiet en rett nedi gata og ga klare og meget tydelige veibeskrivelser til sjåføren. Da vi nærmet oss Bislett ville Tilla at vi skulle gå derfra for å bli litt edrue. Jeg var strengt tatt nesten klinkene fin, og jeg trodde min eldre ektefelle var i samme tilstand. Likevel trasket vi hjem derfra - etter at Tilla hadde signert taxikvitteringen med "Tillaaaa <3 :)".
Dagen etter fikk jeg melding da jeg satt på trikken: "Fan. Husker ingenting fra i går, jeg".
Rart etter åtte shots med tequila. Også i din alder, da.

T

2011-10-29T02:57:00.001-07:00

Vi slenger oss på trenden og kommer med "dagens antrekk" vi au!

Bursdagslykke!

2011-10-27T14:01:00.001-07:00

Hurra for Tilla!
Endelig har også du bursdag, og vi feirer det i kveld. Og i morgen!

BAK MED MONE OG LINN - Trinn for trinn!

1. Begynn med å skjære sukkerbrødet i tre like, gjevne deler.

2. Vær smart! Vær økonomisk. Velg vaniljekrem fra pose.
Kok vaniljekremen sammen med mjølk. Denne skal bli veldig tjukk veldig plutselig.

3. Dynk kakebunnen med mye juice, og smør deretter sjokoladepålegg utover med en kniv.
Sukkerbrødet skal følge etter og hull vil forekomme.
Dekk til hullene med vaniljekesam.

4. Legg på vaniljekremen rykende varm, det er ingen vits i å vente på den kjølne.

5. Tøm på en (nesten) hel boks med coctailfrukt. Pass på at alt blir flott og fuktig.

5. Pisk krem, og slikk deretter av den smakløse, usukra kremen.

6. Klask kremen på kaken, slik at den sitter på sånn passe.

7. Pynt med hjertet.

2011-10-26T15:29:00.001-07:00

What's this? Asshole day?

2011-10-26T09:56:00.001-07:00

Hurra.
Taket på do er tettet, vi har fått det ene lyset tilbake på kjøkkenet.
Fortsatt hull i taket på kjøkkenet.

Fint med kjøleskap i stua, da.

De nattlige besøkene mine er borte, men jeg har derimot kjeftet masse på Luca.
Spratt opp en gang iløpet av natten for å skru av radiatoren mens jeg klagde høylytt over varmen. Etterpå var jeg veldig misfornøyd og skulle også fortelle at jeg skulle bake kaker til jul.
Du store, noen fler som vil sove hos meg?

Dårlig kommunikasjon

2011-10-15T23:53:00.000-07:00

I det siste har jeg våknet veldig mye iløpet av natten og innbilt meg at jeg er våken. I ørska har jeg romstert rundt og hengt meg opp i småting i rommet eller leiligheten.
Natt til fredag ble jeg veldig forstyrret over radiatoren under vinduet, og fiklet en hel del med den, før jeg konstanterte at jeg aaldri kom til å få sove.

Det som også har skjedd, er at jeg blander drømmene inn i "virkeligheten". Jeg kan derfor kaste meg opp i sengen og prate høyt med den mannen med oransj t-skjorte rett ovenfor meg. Deretter tar det noen veldig frustrerende sekunder før jeg skjønner at han faktisk ikke er der. Da blir jeg veldig fornærmet, legger meg ned og mumler.
Sånn jeg har da holdt på noen dager nå, og jeg må si det er ganske slitsomt å skulle snakke med noen som ikke er der, to ganger hver natt.

Men i natt tok jeg det ett skritt lenger. Det er lenge siden jeg har søvntekstet, men det gjorde jeg altså nå.
Jeg kan faktisk - svært svakt - huske at jeg skrev denne melding. Det var noe veldig viktig jeg måtte fortelle Luca. Jeg har prøvd å tolke det jeg skrev, men jeg må si det går dårlig.
Det Luca mottok kl 00:21 i natt var da:

"La ekkelt. Jeg uvær bombe bomake tron så under varmm. Bare klipp, forvirra mine i sovne".

Jeg tror jeg prøvde å fortelle om det jeg nettopp skrev om. Menneskene jeg prater med som ikke er der likevel.

Så skal det sies at en veldig kjekk vikarlærer knuste brillene mine i natt. Han gjorde også slik jeg måtte klippe det skulderlange håret mitt til en asymetrisk kjerringfrisyre. Jeg var veldig forvirret da jeg så brillene ligge - helt fine - på badet i dag tidlig.
Og nedturen over å ikke ha langt hår.

Innenrikspolitikk og yogajævler!

2011-10-14T13:58:00.000-07:00

Langfredag på skolen i dag. Det betyr internutstilling.
I går hadde jeg hengt opp bildene mine over Galleriet, men fikk beskjed av dansken om at de måtte flyttes inn på Lillesal. Og det er jo klart. Mine bilder som måler ca 2,5 x 1,5 meter bør dyttes inn på en liten sal sammen med alle andre sine skisser og tegninger. Etter å ha frest litt om det og dratt bildene til riktig plassering, skjedde det ikke noe mer. Vi skulle nemlig vente til i dag tidlig kl 09.30 med å henge dem.

Så i dag da bildene skulle opp på veggen var det nesten så milimeterbåndet kom frem.
Idet jeg hadde fått inn alle spikrene, kom dansken med ønsker om forbedring. Etter tre runder med spiker ut-spiker inn, ble jeg ganske lei. Det går nemlig ikke an å bare ta ut én spiker og dytte på bildet, nei, alle må ut, og da er man på en måte tilbake til start.
Han ble tilslutt fornøyd og alle var blide - bortsett fra Mone.

I dag skulle jeg komme meg tilbake til yogaen, fire uker siden sist.
Da jeg kom inn i det svakt belyste rommet med avslappende musikk, fikk jeg beskjed om at dette skulle være en avslappende time. "Flott!" tenkte jeg, jeg var dritsliten etter lite søvn og mye øl i går.
Det å kalle noe avslappende er relativt. Alt gikk i et rolig tempo, og vi bruke forholdsvis lite energi på hver øvelse. Men når du får beskjed om å vrenge høyre bein opp i en umenneskelig stilling, legge hodet på bakken og... puust, slapp aav, blir det litt vanskelig med trestokklegger.
Kroppen min dirret og jeg oppdaget noen nye ansiktuttrykk på den timen.
Avslappende øvelse var også å stå på hodet opp etter veggen og få beskjed om å "senke skuldrene og puuuste." Skuldrene mine var jo nesten nederst, jo!

Nå skal det sies at jeg både ble avslappet og fylt med energi, så timen var absolutt vellykket. Litt vridd og vrengt må jeg nok regne med å være i morgen uansett.
Etter yogatimen trasket jeg hjem til leiligheten, egentlig med planer om å hoppe i dusjen og deretter videre på både bursdag- og utstillingsfest. Men da jeg kom inn døren til leiligheten satt Anine og Eivind satt på kjøkkenet og drakk vin, og jaggu hadde jeg en svett fra forrige uke jeg og. Og da ble vi sittende da.
Jeg iførte meg kveldens antrekk. Turkis ullstrømpebukse, rød ullgenser og grønn sovepose. Temperaturen på kjøkkenet (og resten av leiligheten!) har begynt å krype mot nullpunketet her. Etter noen timer kaptiulerte vi og satte på en varmeovn, og plutselig slappet alle av.

Utover kvelden, etter at vi hadde gått gjennom de fleste temaer, laget rødbetburgere og drukket te, kom vi innpå politikk - som alle rødvinskvelder må innom.
Med Anine som advokat, Eivind som statsviter, og jeg som bedreviter ble det ganske heftig og mye løse argumenter. Vi avsluttet det hele særdeles elegant med å teste ut fluffy sveiser på mitt nyvaskede hår og med å herme etter Anines sære ståposisjoner.
En passe helt ok fredag!

Helt tilslutt til hjemmenytt.
Den 19.september skrev jeg om noe problematiske hjemmeforhold. De har ikke endret seg stort. Hullet i taket på do er nå delvis tettet (merkelig hvordan de må komme tilbake annen hver dag over mange uker for å "gjøre det ferdig". Jeg lurer virkelig på hva de egentlig driver med. Jeg ser ingen termos eller kvikk lunch'er!). Strømmen på kjøkkenet er ikke fikset, den gikk tross alt bare for fem uker siden og de lovte egentlig å komme forrige tirsdag, så dette ser lovende ut.
Byggingen over oss har avtatt noe, bare to måneder på overtid. Det merkelige hullet i taket på kjøkkenet er ikke fikset på, jeg er litt bekymret for at det faktisk er glemt.

Godt nytt. Det defekte kjøleskapet som har stått og blokkert veien vår på kjøkkenet nå i fem uker, er borte. Eivind og Anine kjørte (seg vekk) det til miljøstasjon forrige uke. Å kjøre til Bjerke bør ikke ta mer enn en halvtime-tre kvarter, men når du har Anine som veibeskriver, tar det lett 120 minutter. Vi kjørte jo til samme sted i sommer (med tre feilkjøringer og to runder i rundkjøringen på Carl Berner, jada, jada), men hun husket likevel ikke veien.
Nå er uansett kjøleskapet vekk og vi kan ferdes fritt i den fryseboksen vi kaller kjøkken.

Hey ho.

2011-10-13T07:31:00.000-07:00

Nå har jeg redigert film i rundt seks timer. Ikke helt i strekk, men det tells likevel. Jeg har heldigvis funnet et program som er litt mer brukervennlig enn FinalCut (jævel!), så ting er snart ferdig - kun på andre dagen.

Jeg er likevel ganske sliten og tung i hodet. Effekten filmen gir går veldig innpå øynene, og etter noen timer ser jeg nesten ikke forskjell på bildene. Det har liksom blitt en slags blekkdeig.

Høretelefonene jeg bruker nå er også fem størrelser for store, og må derfor holdes oppe med ullskjerf. Jau.

Nå skal jeg unne meg en stryfyll på kjøkkenet her oppe.

Dagen derpå er grå.

2011-10-09T03:58:00.000-07:00

Festen er over, og det er ikke kake igjen.
Vin- og ølrester til tusen har vi derimot.
Ingenting, virkelig, ingenting er som å rydde opp etter en fest søndag morgen når vasken på kjøkkenet er potte tett og oppvaskmaskinen streiker. Å stå tre stykker under vasken og skru på rør ingen av oss har peiling på. Dynke kjøkkengulvet i stinkende oppvaskvann hvor det ser ut som noen har spydd i. Rett og slett en jævlig god søndag morgen!

Festen var likevel fin. Kun én plante gikk i gulvet. Trettifem to go!

2011-10-07T01:42:00.000-07:00

Jeg har opptaget den ekstreme gleden PhotoBooth kan gi! Selv har jeg jo en data fra Steinalderen, så noe slikt finnes ikke på den.

Jeg tvang derfor med meg Tilla til å leke med Mac'en en særdeles effektiv ettermiddag.

Effektene funker dårlig. Jeg skulle putte skjorta mi inn i solnedgangen. Det gikk ikke

2011-10-07T01:33:00.000-07:00

I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg.

Jeg undres om ensomheten likevel finner meg.

Inger Hagerup

Arkivjävel

2011-10-06T04:43:00.000-07:00

Jeg fant et nytt og verdig bilde for "Mone dykker i arkivet".

Dette herlige bildet ble tatt dagen før vinterferien i 2008. Jeg hadde dagen før operert ut en visdomstann, og er her ikke så innmari fornøyd med operasjonens ettervirkning.

Jeg kunne ikke tygge, snakke eller smile, men kun sikle og gurgle.

Hanna og Pernille holdt på å dø da de så meg på skolen. Det hjalp ikke at de i matpausen prøvde å fôre meg med yoghurt, som bare kom rennende ut igjen.

Mone dykker dypere.

2011-10-03T06:30:00.000-07:00

Else-Marie fant igjen en gammel film fra 2007, og jeg tenkte den faktisk fortjente en plass på bloggen. Håper ingen protesterer høylytt på dette, sett at det er fire år siden.

På grunn av håret mitt kan jeg si at dette var sommerferien før videregående. Snasent!

Dykk i arkivet.

2011-10-01T19:39:00.000-07:00

Jeg har funnet på en knallgod, ny idé.
Den heter "jeg mimrer", og greia skjønner man vel.

Første bildet i vår nye, storslåtte serie, er ikke gammelt.
Faktisk kun fra juleferien 2010.

Det er særdeles sjeldent jeg står på badet og tar bilde av meg selv, men det hender faktisk. Og da tar jeg altså på meg badedrakten og svømmebrillene vi har hengende ved dusjen. Vennligst legg merke til de to forskjellige svømmebrillene.
Personlig synes jeg vel jeg kler de første best.

Jeg under selv på hva de ekstremt oppblåste kinnene på nederste bilde kommer av, og har kommet frem til - til tross for mitt manglende inntak av fett julekjøtt - at sjokolade- og sukkerinntaket den julen muligens overskred EU-reglene en smule. Men det er ingen grunn til å la være og ta på dykkebrillene av den grunn!

Draglørdag

2011-10-01T19:17:00.001-07:00

Lørdag var utpekt som offisiell dragdag av Tilla.

Vi satt i hennes leilighet lørdag ettermiddag for å teste manneklær på meg da jeg la merke til at klokken nærmer seg slutten på ølsalget. Vi kastet oss ut døren, jeg utkledd som en mann, mest seende ut som en blanding mellom en ungdomsskolegutt og ei lesbe.
Iført Tilla sine altfor store saggebukser, slapt naglebelte og en fresh gensersak, løp vi til Rema. Det var ikke bare å løpe. Med nylonstrømpebukser under de enorme buksene, gle alt av meg som smeltet ost.
Kort tid senere stupte vi inn på Rema, dro med oss øl og sto i kø. Det hele var gjort på førtifem sekunder. Da det var min tur for å betale fant jeg verken lommebok eller leg, og damen i kassen så noe skeptisk på den unge guttejenta foran seg som ikke fant bankkortet...
Litt flau gikk jeg til siden for å lete etter den forsvunnende lommeboken, vel vitende om at buksa jeg hadde på nå var rundt femti centimeter under anbefalt bukseplassering.
Etter noen minutter med intens graving gjennom sekken konkluderte jeg med at lommeboken rett og slett var vekk. Damen i kassen ble enda mer skeptisk da Tilla gikk inn igjen på nytt for å kjøpe øl for meg. Vi kom oss ut, jeg praktisk talt med buksene på knærne og svarte nylontights godt synlig.

Tilla testet bart, men lyktes ikke i å oppnå ønsket bartestell.

Gutt (16) trenger ølkjøper! plz

Så, til den store forvandlingen. Det hele tok sted på skolens kjøkken.
Når vi skal lage disse bartene våre, har vi før brukt "bartelim" eller voks og så limt på avkuttet hår. På lørdag, derimot, hadde Tilla funnet på en mye bedre idé. Blank neglelakk.
De som har puttet neglelakk på fingrene, vet at det er en viss lukt på disse sakene, og det å putte det under nesa, er ikke noe jeg anbefaler for de med sensetive luftveier.
Du kan ikke puste med nesa, da er det som å sniffe på salmiakken på badet, og prøver du deg med et lite trekk med munnen, inhalerer du alt håret som blir stappet på overleppen din.
Tilla testet neglelakken først, og hadde noen sekunders stillhet da hun fikk hele dosen med toluen i systemet.

Tilla med ferdig skjegg og Kine med lekebart.

Etter å ha stappet Tilla sitt underhår (og her mener jeg ikke hår "under"-til, men på hodet) rundt i fjeset, var det tid for å kvitte meg med pupper.
I mangel på bandasje eller lignende stretchy greier, prøvde vi å snurre meg inn i mine tidligere nevnte nylonstrømpebukser...
Nå har jeg aldri egentlig sett på meg selv med en person begavet med stort frontparti, men med en gang man skal begynne og snurre puppene flate, fordobler de seg og tyter ut hvor enn det skal være.

Vet ikke helt om uttrykket til Tilla er noe å anbefale videre til andre "dragere".

Strømpebukseforsøket var en flopp, men vi var så heldig å finne et forlatt ullskjerf (!) i gangen, og snurret meg inn i det. Flatt ble det, men fy så varmt! Jeg prøvde meg på å ta av ullsingleten jeg hadde vært så fornuftig å ta på, men fikk da smekk på lanken av Tilla. Den nemlig skulle holde tingene på plass.

Skeptisk puppesnurring.

Etter litt øl og stor porsjon av 90-tallets hits, trasket vi ut i været som stolte menn. Kursen var satt for SO, hvor Tilla skulle ei venninne (venninne er vel å ta litt hardt i. Dette var bestevennen fra barneskolen som hun ikke har sett siden, tja, barneskolen. Klamt.).

Jeg tror aldri jeg har blitt så uglesett før på SO som på lørdag. Fulle mennesker som ikke helt visste om de skulle mislike deg for at du var mann, eller sjekke deg ut hvis du var dame.
Etter en øl og ingen hæler i taket, daffet vi videre til London. Vi gle inn sammen med homofile menn på femti og fant vårt sted.

Kristin og Jim under noe som sikkert var Roxette eller Carola.

Da vi endelig, etter flere minutter med hard kamp med stramme mager og tafsende hender, fant en plass å sitte på London, ble vi overfalt av en full ire. Vi hadde nemlig tatt plassen han hadde sittet på for lenge siden. Da han rundt to minutter senere skjønte at vi ikke var menn på hans territorium, men jenter, ble han straks kveldens sjarmør.
Vi satt nå der, kikket på dansende par og drakk ølen vår. Og nå spør jeg. Hvorfor er det veldig ofte slik på skeive utesteder, at folk har en tendens til å kle av seg mens de danser? Der satt jeg, i samme lokale, med to lag ull, og følte ingen trang til å bli mindre bekledd.

Da både Tilla og Kine stakk ut for å røyke, satt jeg der for å "passe på plassene våre". Jeg må vel innrømme at jeg ikke følte meg videre kul der jeg satt som en litt rar, liten og ensom mann i en stor sittegruppe. Ved siden av meg danset en ekstremt høy fyr iført noe som nesten ville kvalifisert som svart kondomdrakt. Og for en underlivsdansing! Han overlot virkelig ikke noe til fantasien. Da han etter en stund begynte å nærme seg meg, kjente jeg svetten komme - og ikke bare fordi det var varmt.
Jeg begynte da å danse med denne mannen, og for et bilde som må ha møtt Tilla og Kine da de kom opp trappen altfor mange minutter senere. Der sto jeg, i lesbeuniform, bart og noe som kunne funke som "sporty håndballspillerfrisyre" og danset med en mann jeg muligens nådde til brystvortene. Jeg må vel innrømme at min danseteknikk også nådde han til samme stedet.

Litt senere skulle jeg på do, og det må sies er et get prosjekt i seg selv. Jeg banet meg gjennom endeløse skoger av høye og kåte menn. Etter noe som føltes som tre kvarter nådde jeg doen og ble da møtt med: Eey! Få kjenne på ballene dine 'a, fååå kjenne på baallene".

Utover natten og nedover i ølglassene var plutselig Tilla ute på dansegulvet med en fyr. De danser, og plutselig tar han tak i puppene hennes og sier:

"did you used to be fat?"
T: "Yeaahh. Real fat" "
Yeeh. I can feel your man boobs"
T: "Arent they sexy?"
"Reeeaal sexy!"
Alt i alt var det en bra kveld. Morsomt at noen folk faktisk trodde vi var menn!

Siden jeg ikke dro med mitt kamera ut på byen, var Kine kveldens fotograf.

Dette var en mann som ble utrolig sjarmert av Tilla, og gjerne ville ha henne med hjem!

Zalo-Zorro!

2011-09-19T07:43:00.000-07:00

I dag.
Dro jeg meg ut av sengen en halv time for sent, etter halvgod motivasjon fra Susanne Sundfør.
Etter en klump med kokt, grå lim til frokost tok jeg min sedvanlige kopp med te. Allerede på første slurk ante jeg mistanke, men fortsatte drikkingen. Etter enda noen slurker skjønte jeg hva den merkelige bismaken var. Zalo.

Etter en halv kopp med kokt Zalo ble jeg rett og slett ganske kvalm, og ringte Tilla for å høre om dette var farlig. "Tilla. Er det farlig å drikke Zalo?"
Jeg ble så klart ikke tatt alvorlig nok, men fikk et beroligende svar . Oog så klart kom frokosten - som jeg slet så med å få ned - opp.
Ganske blid og fornøyd fortsatte jeg mine morgenrutiner mens jeg rapet Zalo innimellom.

Jeg må si jeg er litt sjokkert over folk sin reaksjon etter denne hendelsen.
Når de får vite at jeg inntok Zalo i dag morges, spør de meg "hvorfor gjorde du det, Mone?"
Gir jeg virkelig inntrykk av å være så dust i hodet at jeg tenker at det å tilsette Zalo i den jævla peppermynteteen min er en god idé? I såfall må jeg jobbe litt med slags inntrykk folk får.

Dagen har ellers forløpt som de fleste andre jeg har om dagen. Såpass mye å gjøre at jeg ender med å ikke gjøre noe. Jeg som egentlig skulle være dødshjelpsom med Miriam sitt Elvelangsprosjekt, har hittil klippet litt i pappen som hjelp. Jeg har derimot vært veldig flink til å drikke te, spise IFA og loke ned til Tilla hvor jeg grafser på alt av gummi og gips.

Så. Litt hjemmenytt.
Bygningsarbeiderne i leiligheten over oss har så klart ikke avsluttet arbeidet. Vi fikk beskjed om midten av august, og naiv og godtroende som jeg er, trodde jeg på dette. Disse arbeidsfolka har tydeligvis ekstremt mye arbeid å gjøre over mitt rom - nøyaktig kl 08.15 hver dag (og gjerne med P4 på høyeste volum). Når jeg kommer hjem om ettermiddagen, derimot, er det nesten stille. Da har de nemlig flyttet seg til stua.
Jeg vet at 08.15 ikke er spesielt tidlig, og da-da-da, men for meg som er vant til å kunne sove litt lenger, er dette surt. Ikke minst blir jeg frarøvet femten dyrebare minutter med søvn før jeg skal opp i en travel hverdag. Også er det litt med prinsippet. Jeg kan sove til halv ni, og derfor vil jeg også helst det.
Det er ikke bare over hodet mitt det pågår bygging. En ettermiddag kom det plutselig en bygger på døren. Han prøvde å forklare hva han skulle, men vi delte ingen språk, desverre heller ikke kroppens. Jeg tenkte, "kjør på", og det gjorde han. Da jeg litt senere kommer ut i gangen, har han revet hele taket på do. Nå har vi altså do med tre-fire meters takhøyde og ingen isolering. Håper de forter seg litt.
Det lå også et tykt, tykt støvlag med sement utover hele ganggulvet. Dette er supert med ullsokker som setter seg fast og lager striper av noe som ser ut som grøt bortover gulvet.

Noe annet som klikket godt sammen med ullsokkene våre skjedde forrige uke. Også da kom det en fyr på døra og skulle dille med noe. Da jeg senere kom hjem fra skolen var gulvet (det samme gulvet som i forrige avsnitt) glatt som is. Dette er særdeles interessant når man legger sammen god fart, uvitenhet og ullsokker. Vi gled rundt på denne livsfarlige flaten av et gulv. Selv om vi visste om den, var det kvelden for blåmerker og herlige stup.
Litt morsomt var det jo, siden dette skjedde utenfor døren til stua. Anine og jeg plasserte oss i sofaen og så på folk som kom og datt.

Jeg gidder ikke skrive om strømmen som har vært borte fra kjøkkenet i over en uke nå. Morsomt.

Hey ho.

2011-07-07T09:57:00.001-07:00

Noen ganger snakker jeg med min mor på chatten på facebook, og noen ganger kan det være litt morsomt også.

Mone: Yo mama!

Tori: hei
Mone: Hva skjer a?

Vi ommelommelører i stua

Tori: ser på bilder fra rusturen din

Mone: Rusturen? Jeg var faktisk ikke ordentlig full en gang.

Tori: ommlæmmelering er bra

Mone: Ja, Erik har skaffa prosjektor, så nå blir der stooorskjerm i stuggo

Tori: Supert for dere da.Er du blitt voksen eller er det lite lommepenger å få av de gamle?

Mone: Hm?

Tori: er drikkevanene endret? eller vekten?

Mone: Begge deler vil jeg vel påstå.

Tori:ok

jeg pakker til tur i morgen

Mone: Fett.

...

Tori: han river forskalling før en joggetur

Mone: for-hva?

Tori: nytt verandatakstolpe

Mone: hehehe, dere ass. Kjør heller på et strøk maling i stua. Jeg kjem med glede hjem en helg for å hjelpe til.

Tori: maling i stua?

Mone: Mmm.

Tori: kaffemocca, kaffelatte

Mone: Fett!

Tori:Det er ut med grumsefarger

knæssj er inn

Mone: Virkelig? Ut med trehvitt også?

Du har vel rett du, du som kan moten her.

Tori: hører dårlig

Mone: Ja, du vet. Som tom sier: jeg snøvler
Tori: nå må jeg pakke.

Jeg fikk også et hett tips av ei på gaysir om at jeg burde freshe opp husmorpromoteringen min:
"Du bør kanskje spe det husmorbudskapet med litt skitten jente-fakta. Det funker sikkert uten altså, men hvis du promoterer deg selv som skitten husmor er det såå mye mer gøy. "Jeg eelsker å lage mat, spesielt i undertøyet. Som jeg forøvrig har strikka selv. Inspirert av Mira Craig vettø. Dessuten liker jeg å ta med maten inn på soverommet"

Skal testes på Blå i morgen.

Såpe, dusj og stillhet?

2011-07-05T12:40:00.000-07:00

I dag våknet jeg kl 08 av noe forferdelig leven over meg. Det viser seg at huseieren skal flytte inn over oss, og skal pusse opp. Hva de drev med aner jeg ikke, men det hørtes ut som de slapp bowlingkuler i gulvet og ned trappa.
Ingenting er som å våkne tidlig etter Roskilde, da drømmen var å sove lenge. Jeg fant også fort ut at jeg hadde post-festivalfeber. Jeg krøket meg rundt i sengen en stund før jeg sto opp og syntes ufattelig synd på meg selv. Fire kopper grønn te og noen runder Dr.Phil senere satt jeg fortsatt i sofaen.
Jeg hadde til min irritasjon innsett at iPoden min var død. Den ble litt fuktskadet på Roskilde (se innlegget under for rikere detaljer om været vi hadde) og på bussen i går begynte den å gjøre opprør. Det var som om en usynelig hånd trykket på den og bestemte at jeg skulle bytte sang hvert femte sekund. Inn på bildegalleriet ville den også, stadig vekk.

Etter en stund i sofaen innså jeg til min skrekk at jeg ikke hadde gått i dusjen kvelden før. Svettelukta hadde jeg tydeligvis blitt immun mot, og møkket sjenerte meg ikke.
Etter en dusj så jeg plutselig det ordentlige skillet jeg hadde fått. Godt fornøyd.

Tilslutt kom jeg meg ut av huset for å levere iPoden til Eplehuset for hjelp. Det var tydeligvis noen andre som også hadde tenkt, og jeg satt tre kvarter i kø. Feberen økte og jeg så ut som et slakt der jeg satt i vinduskarmen. Da det endelig ble meg fikk jeg vite at poden måtte tre uker på reperasjon og jeg måtte legge ut med 1800 kr. Morzomt.

Hjemme igjen innså jeg at vi skulle ha visning 15 minutter etter (vi hadde fått ja fra ei, men dagen før overtagelsen fikk jeg melding om at hun ikke ville ta over likevel. Så mye for å være voksen og ansvarlig). Leiligheten så ikke presentabel ut, og jeg stressryddet som en gud. Så klart kom en fyr mens jeg drev på, så jeg mistenker at jeg virket som en stresset, sur gammel tante som ryddet og flyttet på ting. Som en bonus hadde jeg en mindre sexy whiskeystemme som jeg presenterte meg med.
I det nummer fem hundre var innom, gikk brannalarmen. Jeg hadde multitasket meg til helvette ved å steke linseboller mens jeg pratet (evt. hørte på noen av de som var innom. Ei skravlet så jeg trodde jeg skulle gnage av meg fingrene).
Plutselig var leiligheten grå og alarmen var over hele huset. Jeg fløy rundt for å ta opp dører og vinduer, men ingenting hjalp. Tilslutt løp jeg ned i kjelleren etter tips fra en nabo, og der hang boksen hvor alt kontrolleres. I full fortvilelse fikk jeg tak i en fyr med lommelykt og vi nærmet oss boksen med ærefrykt. Et feil tastetrykk og jeg var sikker på at bygningen ville gå i lufta. Vi testet tilslutt nøkkelen som hang på boksen. Plutselig ble det helt stille.
De besøkende får min garanti på at brannalarmen funker 100 %.

Nå skal jeg snart putte meg langt under dyna og glede meg til bygningsarbeiderne og nye visningsfolk kommer i morgen.

"[...] hipster dyke på tur."

2011-07-04T13:25:00.000-07:00

Roskilde 2011

Da var Roskilde 2011 over. Etter ti timer i en klam buss med like svette og illeluktende mennesker som meg selv, var det deilig å komme hjem. Som Tilla så pent sa: "Du må ikke gå ut av bussen (på fergen), når du kommer inn igjen, kjenner du lukten av dårlig underlivshygiene."

Jeg kjører alt fra festivalen her på bloggen, så slipper jeg å fortelle alt til foreldre, bekjente og andre som er interesserte i hvordan festlighetene utspilte seg. Klapper også på en del bilder, så får selv de som ikke kan lese, litt glede ut av dette.
Altså.

Lite fornøyd Tilla tidlig på morgenen.

Tilla, Linn og jeg reiste med buss på kvelden den 25.juni. Etter å ha løpt mellom homoparaden, hjemme, Rådhusplassen og hjemme var det helt ok å sitte på bussen. Den var heller ikke full - jeg hadde to seter. Jeg sovnet etter ti minutter i bussen og våknet ikke før noen prikket på meg og sa "Unnskyld? Jeg tror bussen kjørte fra venna dine."
Det viser seg da at Linn og Tilla var overbevist om at fergen mellom Sverige og Danmark tok en time, ikke 20 minutter, og gikk derfor ut av bussen mens alle andre gikk inn. Ingen av dem hadde med telefonene sine, så da satt jeg der med tidenes bussveis og tre sekker, overmadrass og puter til ørene. Klarte å alliere meg med ei som hjalp meg med å slepe sekkene til en vegg da vi kom frem. Jeg tenkte bare å vente på dem ved inngangen, jeg hadde jo billettene.
I det jeg hadde fått alt ut, kjører det et en taxi inn, og i ren Hollywoodstil kommer Linn og Tilla løpende ut. Deretter startet den altfor lange gåturen fra inngangen og til Camp C. Linn var jo såpass turvant og praktisk at hun hadde pakket i trillebag. Det gjør seg jo ekstra bra siden det regnet dagen før.
Etter en times gåing og mange "det er gøy å gå med sekk"-melodier var vi fremme.

Da begynte det morsomste med festival, nest etter nedpakking av våte soveposer, nemlig å sette opp telt. Jeg var jo veldig fornøyd med teltet mitt i fjor, men i år hadde jeg tatt med et av våre andre trekanttelt fra 70-tallet hjemmefra. Dette teltet eide så vidt teltplugger og langt mindre glidelås (som en bonus hadde jeg også plassert meg oppå et insektsbol, hvor digre! svarte biller bodde. Dette skjønte vi jo ikke før vi pakket ned igjen). Fordelen med dette teltet var da at det var mye større enn det i fjor. Problemet var at det er visse grenser man må ha teltene innenfor, siden brannbiler skal kjøre rundt. Så da var jeg tilbake på start. Et trekanttelt mister liksom litt av greia når det ikke får være stramt. Faller merkelig nok sammen.

Da folk begynte å våkne i campen, skjønte jeg at jeg hadde endt i en lesbecamp. Jeg kjente nemlig ingen før vi reiste. Heldigvis var dette av den rolige, udramatiske sorten så det ordnet seg. Campen lå bra til, kloss oppi skaterampen og Street City. Det betyr at vi var 20 meter unna konstant raveparty, konserter og dansegreier under Warm Up’en. Dagen fortsatte med at vi kjøpte et brett øl og solstoler. Og der satt vi.
Mens Warm-Up-dagene foregikk stakk jeg på Brother Grimm, Bottled in England og Honningbarna. Utrolig bra konserter alle tre, jeg var dødsgira. Dagene fortsatte i ganske samme dur. Jeg stakk mye alene på konserter, alle kjæresteparene var innmari late. Det ble bare varmere og varmere og doene luktet mer og mer. Utrolig hvordan man klarer å endre standarden på do heftig mye bare på to dager.

Tilla og jeg fikk utdelt kondomer, og lekte oss med dem i ordentlig fjortisstil.

Resten av Warm Up-dagene skjedde det ikke mye. Vi drakk øl (jeg har et uklart minne om at jeg flettet en manns skjegg og satte strikk i, men jeg er usikker på om det kanskje var en drøm), var på rave hver kveld og besøkte andres camper. Jeg var på svins både titt og ofte.
Som den ordentlige lesbecampen vi var, satt vi jo alle med øyne på stilk innimellom. Dette fikk vi jo belønning for idet dama med stor D kom på skateboard foran campen vår. Ølen ble tam og maten kald. Vi satt der, alle åtte jentene, og stirret skammelig mye. Det kunne høres et stort kollektivt ”åh” den morgenen vi innså at hun hadde kjæreste.

Så kom åpningskvelden for konserter, og jeg hadde, i følge Tilla, lyst til å være med på PJ Harvey-konserten. Jeg hadde tydeligvis også lyst til å stå lenge, lenge i kø. Da vi endelig kom inn på Arena hadde jeg fått tidenes plass, nemlig bak et par som var både veldig fulle og veldig kåte. Dette kunne man lett merke av den heftige kroppskontakten. Jeg som sto rett bak, og i kjekk albuehøyde, fikk jo merke dette. Etter fire albuer som sneiet nesa og tre fingre i øyene, spurte jeg høflig om de kanskje kunne passe på dvergen bak dem. Usikker på om jeg burde ha gjort det. Krafsingen og klingen ble ikke bedre, men nå ble jeg tilbudt vin i lange baner. Jeg var ikke veldig gira på kjip, søt pappvin, men de spurte og spurte og plutselig hadde jeg jaggu to bestevenner i tillegg til flate tær og nesten knust nese. Da konserten endelig var ferdig var jeg blitt en bitter gammel dame.

Da vi kom tilbake til campen den kvelden hadde teltet takket for seg. Hele lå nede. Vi strammet og gaffateipet alt vi var gode for, og det sto – til dagen etter.
Morgenen etter var det totalt drittvær. Jeg våknet kl 08 av at hele det våte teltet hadde rast sammen over meg. Siden jeg ikke hadde glidelås hadde det jo også regnet bra inn. Derfor var det ut å stramme og gaffe. Det holdt ca to minutter før jeg måtte ut igjen. Da var jeg skikkelig blid. Da jeg skjønte at det var soveposen og ikke jeg som var våtest, ble jeg enda mer fornøyd.

Da jeg våknet en morgen. Såklart blåser det ikke så heftig da jeg filmet, men en følelse får en jo.

REGN!

Heldigvis klarnet været opp før kl 13 (og bra var det, da satt vi i kø til Kaizers) og det ble dødsvarmt. Noen timer senere åpnet himmelen seg og det regnet kuer og kameler. Jeg fant ut at regnjakka mi ikke er veldig vanntett. ”Lett regn og vind” står det inni. Det tordnet så det ristet i bakken og det lynte rosa. Veldig fascinerende! Vi kom oss, altfor sent, inn i en av konsertteltene hvor vi så på vannet som bøtta ned. Jeg så det, og erklærte min sovepose for våt.

Her er en artikkel fra vg.no om været, verdt å se.

http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=10096301

Kaizersstemning!

Gøy med telt! Tilla sitter klar med gaffateipen.

Ene kvelden satt vi utenfor teltene og drakk, kom det en gjeng med fire svensker forbi. De satte seg ned, og ene fyren pratet og pratet. Dette var verdens morsomste fulle svenske, og attpå til fra Skåne. Usikker på hvor morsom han er å sitere, men jeg prøver.

”Jäg er lika full som et egg”, ”Jäg har nok drukket for mycket, for att tenka på min munnhygien”,
”også trodde polisen dom hadde gjort et skikkelig funn i teltet, och så var det bara min kompis’ insulinsprøytar”, ”… Och så blir han kastade ut av sjukehuset, och hva får han med seg? Inte insulinsprøytane, nej, en halvtom flaske Jäger och non tomme ølflaskor”.

Da vi ventet på Deadmau5-konsert, fikk jeg selskap av to menn på benken. Jeg ble helt most, og følte meg ufattelig liten.

Jeg har da også fått høre at jeg ser ut som en hipster dyke på tur. Derifra overskriften. Iført slappe bukser, stor skjorte og med Fjällrävensekk var jeg et offer for kommentaren. Meget mulig det stemmer. Jeg ser det ikke som noe stort problem, sett at de fleste andre i campen går kledd ganske likt.

Ellers har turen vært rabarbra. Jeg har sjekket ut store deler av hva vegetarmenyen Roskilde har å by på (den er absolutt bra!). Tilla brukte halve festivalen til å skryte av en ”app” på telefonen som het Appertizer eller noe, hvor man kunne skrive inn matønsker og så se hvor på området det lå. Da jeg til syvende og sist spurte etter den fancy greia, hadde hun ikke nett. Holder meg til skjema på papir jeg az.

Jau sau!

Jeg elsker Roskilde når man ser slikt. Et helt tre fullt av stoler.

Kveldens kreative innslag. Silja og Camilla lager norske flagg ut av det danske.

Tilla og Linn var klare for sjørøverfest. Nå ser de mer ut som trailersjåfører, men det var forsøket verdt.

Vi fant bilen med "Frellsen Kaffe",

... og rett etter møtte vi jaggu meg en haug med gutter fra en Munkecamp.

Slitne folk venter på bussen hjem.

Møbelflytting og 17.mai!

2011-05-31T14:37:00.001-07:00

Søndagen før 17.mai fikk jeg lyst på seng i stedet for kun madrass, og vips! hadde jeg det. En snill fyr på Finn.no kjørte sengen til meg samme ettermiddag. Da gjensto bare byggingen, og sengen hadde 500 deler. Heldigvis gikk det til slutt, og Linn og jeg feiret med tidenes brownies (brownies med peanutsmørlag ogsåå sjokoladelag oppå der!). Den første ble totalt svidd og kunne slått ihjel en hest, men den neste ble nesten for god! Vi fikk helt sukkerkick og ble helt bajaser, men det var ganske morsomt.

En fornøyd Linn tester arbeidet.

En veldig brent kake.

Dagens styggeste bilde av Linn og meg. Men det måtte med.
Vi legger skylden for sjarmen på kakens sukkerinnhold. Totalt uansvarlig.

17. mai!
Hurra. Vi feiret dagen med å være fyllesjuke, og så finne ut at alle kjoler var for små. Løsningen var da mormors gamle stripekjole. Etter at vi hadde banet oss frem til slottet slik at Tilla kunne vinke til kongen og gråte en skvett, trampet vi oss svette ut av mengden. Havnet på Blå hvor mer øl ble konsumert. Det sluttet ikke der. Utover kvelden havnet i Kubaparken hvor mer øl ble tømt. Helt ok dag. Kun én is. Dårlig innsats, dårlig råd.

Helt til slutt vil jeg hylle Gjertrud for god flytteånd. I starten av mai lurte hun meg med på loppis ved Birkelunden for å skaffe seg ny kommode til ny leilighet. Dum som jeg var sa jeg ja, og Gjertrud pekte fort ut den tyngste kommoden på hele loppemarkedet. Flott.
Denne nette trekommoden dyttet vi da inn på bussen en lørdag formiddag sammen med barnevogner. Da vi kom frem i Hausmannsgate hadde vi ca 300 meter å gå. "Jaja", tenkte vi... det tok oss ufattelig nok en time å gå de 300 meterne. Hva den kommoden er laget av, vet jeg ikke. Da vi kom frem, sier Gjertrud lett "ja, forresten. Jeg bor i fjerde etg, jeg". Siste gang du får flyttehjelp.
Nå skal det sies at vi i april flyttet en bokhylle fra Bjølsen og til Briskeby. Hylle inn på buss i rushtid, hylle av. Vi var fulle av optimisme, og solen stekte. Da vi kom til Bislett Stadion var vi allerede banka. Heldigvis lyste løsningen klart fra et tre: En ulåst Aftenpostentralle!
Dermed dyttet og dro vi hylle + tralle fra Bislett og til Briskeby. Morsomt!

2011-05-31T13:56:00.001-07:00

Hurra, hurra!
Da var utstillingen over. Litt blanda følelser der, så mye jobb og plutselig var festen over.
Utrolig hva folk på skolen får til når de bare må, de underligste ting dukker frem. Både når vi rydder, men også når vi henger opp.
For de som ikke kunne komme legger jeg ut bilder av mye rart som var på utstillingen. Og jeg håper jeg klarer dette uten for mye tull.

Åpningen var en suksess. Hele skolen var stappet med folk, og vi solgte bra med øl. Jeg var i superslaget, og danset med stort hell til 90-tallets slagere.

Da jeg skulle ta nattbussen hjem den kvelden, møtte jeg på en mann i 20-årene som tydeligvis hadde vært på ølsmaking og hadde mistet nøklene sine. Han var veldig hyggelig og satt ved siden av meg på bussbenken.
"Huff da", sier jeg, veldig medfølende.
"Jaa, uff.. nå kommer jeg meg ikke inn hjemme".
"Nei, så kjedelig da".
"Jaa, dama jeg leier hos sove nok nå. Og jeg som skal på møte i morra..."
Sånn fortsatte det helt til jeg skulle av på Solli, og han fortsatte videre til Lysaker. Først dagen etter skjønte jeg greia. Stakkars fyr hadde hintet til meg i nesten en halv time og naive, fulle bygde-Mone skjønte ingenting. Han hadde jo bare mistet nøklene.

Live er som alltid i storslått humør.

UanZ,
Jeg hadde to tegninger og en video. Jeg skal prøve og laste opp alt her uten å slå krøll på halen min.

Bildene er ikke så bra, men lyset var ikke så kult. En følelse får man i allefall. Bildet til høyre er veldig abstrakt. Av den typen som får min mor til å si "jah, dette var... annerledes enn det du gjorde før..."

Filmen er gjort ut av bilder av tegningene mine, hvis noen ikke skulle forstå det.
Dette bildet viser rommet jeg nærmest bodde i de siste dagene. Jeg som spankulerte rundt fra lenge før den 17. mai og sa "åh, jeg har ingenting å gjøre. Nå kan ingen leke med meg." Den 18. tenkte jeg at jeg burde begynne på rommet jeg skulle ha filmen i. Godt tenkt.
Jeg rev den venstre veggen, satte den opp på nytt (og det var ikke bare-bare), pusset den høyre med pussemaskin (noe som var en veldig interessant opplevelse. Pussemaskinen var noe som jeg ser for meg en løpsk dildo kan være), hakket opp gulvet, stiftet fast stoff i taket, bygget hylle, skrudde opp hylle (den æren skal jeg ikke ta. Her gren jeg meg til hjelp ved å smiske med alt det slimet jeg har.) og male alt fem tusen ganger.

Visningen av filmen.

Herlig, gammel film.

2011-05-10T01:29:00.001-07:00

I stad satt jeg på youtube for å inne noen filmer jeg hadde lagt til Favoritter for en stund siden. Da dukket plutselig denne filmen som Else-Marie og jeg lagde i 9.klasse, opp. Det er en stund siden, gitt.
Det må legges til at jeg synger falsk med vilje, selvom jeg ikke skal skryte på meg noen sangstemme. Else får poeng for strålende gitarspill!

FILM- youtube

Jeg fant også denne som Pernille, Hanna og jeg drev med før jul i 3.klasse. Vi skulle lage noe til norsken tror jeg, og vi skulle lage en hetseblogg. Uheldigvis ble det mer fnising enn prosjekt. Jeg måtte bruke ytterjakke med hette på for å skjule dreadsene mine - det passet tross alt ikke. Jeg kjenner jeg blir skikkelig flau selv om det var tull!

FILM

Da vi var i London i mars i fjor, slet Pernille og jeg med å åpne og låse vinduet. Det måtte jeg så klart filme.

FILM

Vår i Oslo!

2011-03-21T02:02:00.001-07:00

Nå er det nesten skikkelig vår her i Oslo. Det har vært knallsol i nesten en uke, bortsett fra fredag da det passende nok snødde.
På lørdag var det tidenes vær, og jeg var ttidenes husmor. Våknet kl 10, lysvåken. Deretter ryddet jeg rommet, brettet klær, vasket klær, bakte brød og ryddet på kjøkkenet. Kl 11 fikk jeg melding av Mone #1: "Øl på verandaen etter jobb?"
Det var så klart ikke et spørsmål. Så da Mone kom hjem, ryddet vi verandaen og stappet oss ned i den sola som var igjen. Amalie og hennes venninne kom også, og da satt vi rimelig tett.
Etter en stund kom Tilla også, og da var det så koselig at vi etter hvert trakk inn.
Der fortsatte vi med øl mens vi så på dårlige musikkvideoer på tv.

Utpå kvelden havnet Tilla (ei fra Elverum), kjæresten hennes og jeg på et lesbeutested i Arbeidergata. Det er ganske morsomt, traktorlesber som danser "sexy". Vi satt i sofaen, drakk øl og "stoldanset".

I dag er det også sol, så nå skal jeg snart gå ut.

Hey ho yo.

2011-03-21T01:53:00.000-07:00

Glemte å legge til disse på forrige innlegg.
Her var det ni nakne mennesker som var redigert i photoshop og deretter skrevet ut. Tilslutt ble de kuttet opp på ca samme sted. På den måten skulle publikum lage sine egne kropper.

Bilder fra utstillingen

2011-03-13T13:46:00.000-07:00

Sånn. Siden noen ikke kunne komme på utstillingen min (...) lovet jeg å legge ut bilder. Så nå er de altså her, i tillegg til en del prosessbilder. Jeg har ikke lastet opp alle prosessbildene, da ville vi alle blitt totalt gale, men noen er da her.
Jeg vet ikke om jeg orker å skrive så mye om bildene egentlig. For øyeblikket er jeg så dritlei alle, men jeg kan si kjapt at
- Bildet med Eirik og meg er satt sammen. Printet ut på 1,3 x 1,3 m PVC. Viser forventningene vi har til kjønn, det macho og det feminine. I tillegg til det blanda kjønnet, androgyne. Her hadde da jeg spart hår under armene, mens Eirik var barbert i fjeset, på brystet og under armene.

- Tegningen nummer to er tegnet, skannet inn, klippet ut og inn i Photoshop, fargelagt i PS, skrevet ut og festet på Kappa. Yez.
Mer på den, hva vil du putte mellom beina på personen, hvor mye teller kjønn og hva er oppvekst.

- Nummer tre (les teksten fort, og dette begynner å føles som en auksjon) er mer illustrerende. Stine og jeg fant en tekst på Klara Klok (http://www.klara-klok.no/wips/440185332/caseId/1585812924). En litt sår tekst egentlig, siden vi vet det er mange som har det slik. Bildet ble funnet på en staselig nettside kalt Show me your vagina.
Jeg merket jeg med en gang ble aseksuell etter å ha tittet her... Pris til min mor som titterkikker på slikt hver dag.

- Maleriet var egentlig bare et pausemoment jeg hoppet på ganske sent. Jeg fikk et digert lerret en kveld, laget med det beste lerretsstoffet. Det gikk fort å male i starten, men pirkearbeidet tok evigheter. Jeg var ferdig rundt kl 17 på fredag. Bildet viser den blanke dama uten meninger, tomt blikk. Mannen i hodet hennes er tankene, hva hun vil, føler, mens mannen som holder i kjolen hennes er forventningene. Kort sagt.

- Den siste er en tegning, noe lignende jeg hadde på juleutstillingen. Kartongen er like stor, ca 1,60 x 2 meter, og er stappet med streker. Den er det mer abstrakte innslaget vi hadde, og skal vise følelsen av å ikke komme ut i sine egne hjørner. Når du er sperret inne i ditt eget hodet, og vet det er noe som mangler.
Om det var en ok forklaring?
Tommy og jeg fant ut arealet på strekene tilsvarte arelaet av kroppen min. Det var jo stas å vite, da.
Tegningen skulle egentlig ha en tykk, svart blekkant rundt seg, for å vise den innestengte følelsen bedre, men jeg fant ut at det var for lite luft på kantene. Den ble derfor pakket inn i plast for å gi en lufttett og innestengt følelse, nesten i 3D.

Det var det. Jeg hadde planer om å legge ut flere bilder, noe av Stine sine saker også, men bloggen samarbeider ikke helt nå.
Det føles ikke veldig imponerende å vise dette på bloggen, magien er liksom litt borte. Håper folk får noe ut av det likevel.
Hey ho yo.

Dagen før dagen.

2010-12-15T11:39:00.000-08:00

Nå er det snart åpning av juleutstillingen. I morgen, faktisk.
Det har vært en del styr på skola, og mange overnatter for å gjøre ferdig sakene sine. På tirsdag kom jeg på skolen kvart over ni, og da sto Sofie midt inni den lafta isoporhytta si. Hun hadde vært der to netter på rad, og var litt sliten.
Ellers har vi vaska og rydda siden forrige torsdag. Begynte med å rydde alt, ta ut søppel (noe vi må gjøre hver dag. Det er overalt!), vaske og så male alt av vegger og gulv.

På mandag skulle vi begynne med opphenging av bilder. Eller, rettere sagt: på mandag planla vi hvor bildene skulle være. Jeg var over Galleriet, og vi gikk inn og ut, sjekket om det var harmoni og om alt passet sammen. Det gjorde det så klart ikke, og vi byttet ut bildene. Så da var det ned trappen, opp trappen, nytt bilde ned trappen og opp trappen. På tirsdag begynte vi endelig å henge opp, og det er ikke bare-bare, skal jeg ha sagt! Med 80 elever, 60 som skal henge opp ca samtidig og to vatere går det ikke så fort. Heldigvis passet det meg veldig bra - jeg drakk te og pratet.

Fotoskriverne på skola er ikke bare å bli venn med på noen måneder. De er virkelig veldig egne, og skreiker - merkelig nok - alltid når mange er stresset. Det er det mange som er nå, portefolioen skal legges frem for alle i mogen. Så siden den alltid streiker, var jeg knallsmart. Kl 0915 på tirsdag var jeg på plass og fikk skrevet ut det meste av det jeg trengte. Jeg er derfor selvutnevn fotoskrivemester. Føles deilig.

Det er veldig gøy å vaske kjøkken og gulv annen hver dag når det er like møkkete igjen to timere etterpå. Og det er tilfelle på skolen vår.
Ellers skjer det ikke så mye morsomt. Jeg klippet Marcus sitt hår i dag. Han kom ut av doen etterpå, i smålig sjokktilstand og kunne fortelle at han: "var redd jeg skulle ende som deg!". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det, så jeg forsetter å ha turbanen min på.

Det helt utrolig hvor mye kult folk har fått til til utstillinga. Innstallasjoner, lyd, video, romfølelse og maleri/tegning. Eli Anne driver med en veldig stilig innstallasjon med inspriasjon fra bildene sine om hjerteoperasjoner. Inn i en dør har hun laget en modell av en hjerteoperasjon. Veldig mye arbeid, og veldig stilig. I stad sto vi og snakket sammen om jobbing og morgendagen med fest. Mange skal jo pynte seg, og hun sa: "Hvis jeg er heldig, og kommer meg hjem i natt, så kan jeg faktisk vaske håret (!) , og skifte ut av buksa jeg har sovet i... wow."

I går var Rannveig nesten ferdig med sitt evigvarende prosjekt: tegning med 5-750 000 prikker! Så da det var noen få minutter igjen, fikk hun et hjertelig besøk fra Martine, Elena og meg, som ikke hadde noe å gjøre. Vi sto rundt pulten hennes, og Martine som hadde et blåseinstrument av det slag man får i Donald, akkompagnerte til våre sanger. Det gikk i mye spennende, 90-tallsklassiskere og noen stilige julesanger. Hvor glad Rannveig var for selskapet vårt, er uvisst.

På lørdag skulle Linn og jeg på hjemmeloppis på Tøyen. Det hele startet med at vi gikk en veldig omvei til Tøyen, for å så overhode ikke finne veien vi skulle til. Ringveien skulle være rett ved t-banestasjonen, og jeg hadde tegnet av kart fra Google. Likevel gikk vi i en og en halv time. Opp til Carl Berner og langt ned. Da var jeg tilslutt noe grinete. Heldigvis fant vi den idet min tålmodighet gikk ned til blodsukkernivået mitt. Det var ganske underlig å ringe på hjemme hos noen, for å så gå inn i leiligheten deres å kikke på deres ting. Etter noen minutter var jeg kafétørst og vi havnet på en kafé i to timers tid.

Nå skal faktisk jeg også dusje...
I morgen er det tid for å pynte seg litt, og unngå å søle for mye rødvin på kjolene...

Sånn går no dagan...

2010-12-02T14:00:00.000-08:00

I dag våknet jeg kl 1243 og var rimelig fornøyd etter tolv timer med søvn. Likevel klarte jeg ikke å dra meg på skola før nærmere tre. Det var ikke bare jeg som kom såpass sent. Folk har en tendens til å drive på til siste buss går hjem om natta.

Jeg hadde egentlig store planer for tegningen i dag, men da noen satte frem potetgull og pepperkaker på ene pulten, kunne jeg jo ikke si nei. Jeg hadde blitt veldig asosial om jeg skulle stått bak veggen og tegnet mens de andre hadde det gøy (jeg prøvde, nemlig. Grusomt).
- Det mest nødvendige for 15 timers tegning: Safarikjeks, Cola, Smoothie, bananer, dadler (?), og bananer. Da kommer man langt!

Utrolig hvordan matvanene i en slik periode (og med to kjøkken ute av stand) gjør med matvanene til folk. Cola, kaffe og øl er førstevalg innen drikke og mat er for spesielle anledninger. Røyk først!

I går kveld, derimot, var jeg så gira på noe drittmat. Vi er jo såpass heldige at vi ligger midt oppi frityrknutepunktet. Jeg gikk derfor først til Live, siden hun er ufattelig lettpåvirkelig. Da ble vi to. Da Linda hørte det, ble hun med. I døra møtte vi Eirik, og da ble vi fire.
Vi havnet på det eksotiske stedet "TODAY grill og kebab". Der har de satset på innredning og
pynt, det er lett å se.

I går hadde Eirik, Linda, Live og jeg en samtale om TigerBalsam da vi spiste. Eirik kunne fortelle at han en gang hadde tatt balsam rundt øynene for å late som han hadde øyebetennelse for moren sin. Etter det fortalte Live fnisende at hun hadde tatt det mellom beina, og at "det hadde vært litt spennende, da!"

Jeg har en tysk, gammel eventyrbok på plassen min. I går kom Eirik og satte seg i ene lenestolen vi har på atelieet. Da kom jeg med boken min og tvang Eirik til å lese historier for meg. Stakkars Eirik, småfull, trøtt og med dysleksi, kom seg såvidt gjennom to eventyr. Veldig koselig.

... og bare for å pynte opp litt, slang jeg med dette.

Sang med franskdamen.

2010-12-02T05:12:00.001-08:00

Tenkte jeg også skulle vise et musikalsk innslag i dag.
Overtrøtte som Camille og jeg var i går kveld, covret vi Hair med stor suksess!
Hvorfor jeg ser så innmari tilbakestående ut, har jeg intet godt svar på, men effekten armbevegelsene gir, får sjarmpoeng.
Live, som satt rett under pulten, var ikke like fornøyd.

Dårlig timing av omplassering

2010-12-02T03:44:00.000-08:00

Da jeg kom på skola på tirsdag, sto det to tigre brannbiler og to ambulanser i Brenneriveien. I tillegg sto en del elever ute. Det viste seg at det hadde sagt "pang!" og deretter tatt fyr i et sikringsskap. Strømmen i 3.etg og internett var borte, og siden det var giftig gass der, måtte alle inn på Galleriet og atelieene over. Det var jo innmari kjedelig, siden flere ikke hadde noe arbeid der. Likevel er det ganske så koselig. Vi spiller musikk, og det er alltid folk rundt oss.

Live måtte pynte til jul på tirsdag siden det snart var 1.des.

Det er da ganske morsomt på atelieet nå for tiden. Vi sitter der sent utpå kvelden og når folk får kaffe og Cola, blir det mye rart. Live har i tillegg sørget for årets julestemning i form av klementiner, BabyBell's (Christmas Version az), julemarsipan og peanøtter (?).

I går fikk jeg nok av å viske på den dumme tegninga mi, og travet inn i 2.etg på skola for å hente den andre. Vi kan sitte der, men det er ikke lys og varme - bortsett fra spotlighter og varmeovner. Det kjipeste med prosjektet mitt er det at jeg kan tegne og tegne, og tenke at "Jøss, nåå må jeg ha kommet langt," men når jeg kikker på det, synes det knapt.

Det skal vel sies at ikke bare er jeg som har slitsomme tegninger. Rannveig er en prikkeperson, og regnet ut at om hun har 175 prikker i en kvadratcm, og fyller hele A3-arket, vil hun ha over 500 000 prikker! ... flere enn meg som er redde for senebetennelse. I går fikk jeg forresten vite at "i denne perioden er det ganske vanlig å få senebetennelse". Så jeg blir ikke spesiell om det slår ut.

Malin og Elena - og Rannveig med prikkene sine.

(Igjen må jeg si: jeg vet ikke hvorfor bildene gjør alt så stygt. De bare "klikker az")

Kollektiv totalforvirring!

2010-11-29T13:06:00.000-08:00

Forrige uke var siste uke med kreative strategier for meg. De andre hadde gjort utrolig mye kult med modellen da jeg var borte. Bevegelsestegninger på 12 sekunder osv. Det jeg kom tilbake til, var oppgaven hvor vi skulle være nøye. Akkurat noe for meg. Vi kunne velge mellom tre type oppgaver, alle med kull og flytende tusj. Jeg endte med noe så spennende som å tegne et hestehode. Men, tro mot min natur som jeg er, ble jeg dritlei og begynte på mitt eget lille prosjekt på atelieet mitt. En diger kartong, 3x2 meter, som jeg begynte på med filtpenn. Jeg tegnet opp bevegelsen med blyant og fylte inn mellom med små streker.

På fredag var det Langfredag igjen, altså utstilling. Jeg stilte, overraskende nok ikke ut hestehodet mitt, men en stor abstrakt form som jeg laget da vi drev med krukker (se tidligere innlegg). Malt med tusj og svampet veldig svakt inni. Dette er samme størrelsen som jeg bruker til mitt prosjekt nåå.

I dag da vi kom på skolen fikk alle seg en støkk. Vi trodde vi hadde ca tre uker på oss på å forbrede juleutstillinga den 16., men nei. Tilsammen har vi fem skoledager på å endten gjøre noe nytt, forbedre noe gammelt eller ikke gjøre noen ting i det hele tatt. I tillegg skal vi ha portefolien "klar".
Jeg er utrolig glad for at jeg startet en uke før. Det er ganske stressende for de som skal lage innstallasjoner som skal ta et helt rom.
Det ble ganske enkelt kollektiv forvirring og kaos. Folk løp rundt for å finne plass, rydde plass, finne materialer og for å skrive ut bilder til portefolio. Jeg var en av de som løp på datarommet. Uheldigvis fant de to beste skriverne ut at de ikke skulle funke i dag, så rommet kokte av het frustrasjon.

Grunnen til at vi bare har fem dager er ganske enkel. Onsdag er det som vanlig presentasjon av en kunstner, torsdag skal vi ha "Bryllupsfesten" (forklarer mer om den senere) og den 8. skal vi begynne "KAST OG VASK"-perioden. Skola har på en merkelig måte alltid en tendens til å gro sammen, og siden utstillingen går over hele skola, må vi vaske. Og kaste. Og male gulv og vegger. De tre siste dagene før utstillinga skal vi henge opp. Når nesten nitti egoistiske mennesker skal "ha min kunst HER!", tar det litt tid.

Jeg kan forresten med glede opplyse om at den 11.-13.mars skal Stine og jeg ha utstilling. Tema Tvekjønnethet. Vernissage den 11. Komkom!

Det jeg jobber på til juleutstillingen. Dette er to bilder i prosessen på det ene bildet. Jeg streker i firkanter, og blir tullete i hodet av å gjøre det i mange timer. Som man kan se, går det ikke så fort.

Jo! Bryllupsfesten! Dette er noe vår kjære rektor Thorleif har stelt i stand. Innimellom planlegger og arrangerer han nemlig temafester på skola, hvor han betaler alt av mat og drikke. Denne festen er da et bryllup. Det er to familier, en fra Nord-Norge og en fra Vestkanten i Oslo. Brudeparets familie skal her møtes for første gang, fiskerfamilien Olsen og Oslofamilien Mowinckel. Alle som vil være med, trekker en rolle på onsdag. Da får vi vite alder, navn, kjønn ol. Eks: Onkel Tor Olsen, 34, shzisofren onkel fra Tana, postmann, pedofil og bifil. Personen som trekker Tor skal spille han hele kvelden. Rektoren vår har planlagt helt ville personer, så dette blir spennende. Tenker jeg tar bilde av familiekartet som henger på kjøkkenet.
I tillegg har han kopiert en gammel "Skikk og bruk-bok" fra 40-/50-tallet hvor vi lærer oss å holde en god samtale.

Dagens sitat er fra Siv Ingrid:
"I socialize for food!"
Kort forklart. Vi satt på kjøkkenet, Camille, SivI og jeg. Alle var døde etter å ha jobba, og vi snakket om mat. Jeg sa til Camille at hun kunne få sjokoladekjeks av meg, og Siv utbryter: Hvorfor har ikke jeg hørt noe om kjeks? "Du kom aldri å besøkte meg, jeg sa du skulle komme," sa jeg, og fikk tilbake "Men da visste jeg jo ikke noe om at du hadde så mye godt!"

Snasen oppdatering

2010-11-29T12:30:00.001-08:00

En liten stund siden sist.
Kjapt oppsummert:

Barcelona: Cafébesøk tirsdag til fredag. Potatas Bravas og pasta (og litt aubergine). Italienerne gapte da jeg sa jeg spiste minst mulig karbohydrater, og da gjerne ikke pasta. Ville gapte da jeg for andre gang sa at "nei, jeg drikker ikke kaffe, og vil derfor helst ikke smake på kaffe og baileys".
Vi bakte norske boller - med gjær. Ville lette lenge i kjøttdisken, av alle steder, for
å få ferskgjær. Italienerne mente at boller med sjokolade var ypperlig til frokost!

På veien til Barcelona møtte jeg ei norsk jente fra Sandefjord. Det ble kjekt reisefølge, for å si det på den gamle måten, både frem og tilbake. På flyet hjem igjen hadde hun også kjøpt Ferrero Rocher. Så som alle anndre norske studenter gjør på ferie, spiste også vi eksklusiv og utsøkt sjokolade på flyet.

Raveparty og morsomme historier

2010-11-12T07:06:00.000-08:00

I går arrangerte kurset til Monica (som er lærer) Raveparty på skolen. kl 10 løp de på polet og kjøpte inn store mengder vin (de ble faktisk kastet ut av polet den tredje gangen de kom inn der. Men det var fordi de hadde performance), satte på UV-lys i Lillesal og danset vilt til Dubstep. Etter hvert ble vi andre med og det ble ganske spesielt. Folkene fra kurset var ganske fulle kl 15, og da jeg kom tilbake rundt 19, var flere av dem helt gelé. Det var Monica og. Den øverste filmen her er samtale mellom Monica, Siv Ingrid, meg og delvis Sindre. De to andre er hvordan det ble danset på fæstn kl 14. Uheldigvis er det innmari dårlig kvalitet på den. Stemmene på filmen blir bedre utover.
"Men etter klokken tre sier vi fra oss aalt ansvaret..."

"Sindre, skarru være med meg hjem? Ekke no koslig der vettu. Masse unger og.. sur mann"

I dag på kreative strategier begynte vi med å la tilfeldighetene råde og å lære det å akseptere noe. Vi fikk en historie.
EVA og MOR bor ved siden av en elv. For å komme over den elva må de kjøre båt, som PER styrer. PÅL og ESPEN bor på andre siden. EVA er forelsket i PÅL og vil over. Hun får høre at for å komme over, skal Per få knulle henne. Eva går til mammaen sin og spør om råd, men får høre at hun skal gjøre det hun føler for. Det ender med at hun ligger med Per for å dra til Pål. Når hun kommer til Pål, sier hun hva som har skjedd med Per, og Pål kaster henne ut. Da løper Eva til Espen for trøst, og Espen banker Pål. HVEM ER SKURK og HVEM ER HELT?

Det ble ganske mange underlige diskusjoner rundt dette. Tilslutt tok Thorleif opp en mynt og vi begynte fra en annen vinkel. Tenk på alt vi ikke visste i denne historien. Legning, alder, historie, alt. Derfor satte vi opp en liste og kastet mynten. "Er Eva lesbisk" mynten sa ja.
"Er Eva Jesus...? Ja".
Sånn drev vi på med mye incest og tull.
Det endte vel med noe sånn som:
Eva er 19 år og Jesus, men det vet hun ikke enda. Hun er høy på Aspartame. Dette med båten er en test for henne. Moren hennes er Gud, og faren er Belzibub. Elvemannen Per er mellom 40-50 år, homse.
- Resten av denne må jeg bygge på, husker ikke hele nå.

Etter dette skulle vi gå i par og lage egne historier. Alt skulle avgjøres med mynten. Thomas og min sin ble slik:
#1
Det hele skjer i en svømmehall i Baklengsland på 60-tallet. Det er bare damer i hallen, i alle aldre. Alle har på seg stripete, gammeldagse badedrakter og det er ikke klor i vannet. Jens Stoltenberg, som ikke er Stoltenberg, bare en med samme navn og annet univers, er med. Det er også Mahatma Gandhi. Stoltenberg og Gandhi er kledd ut som damer - og nyter det. Ingen i hallen drikker kaffe, men alt annet enn kaffe. Heldigvis er det ingen som planlegger voldtekter eller drukninger, men Gandhi tisser litt i vannet. Dette merker Jens og skifter vann.

#2
Eirik og Mone er gift og har sex tre ganger om dagen, men ingen av dem liker egenetlig det. Det er ingen penger involvert i sexen. Eirik liker forresten håret til Mone.
Begge lever som kunstnere uten barn. Eirik vil gjerne ha barn, men det vil ikke Mone.
De drikker litt kaffe, uten sukker og melk, men med soyafløte.
Mone bruker undertøy bare én gang. Hun er også utro med Gandhi som er gartneren deres. Eirik synes ikke det er greit med utroskap, og har planer om å gjøre noe med det - nemlig å banke Mone. Etterpå skal han banke seg selv.

Sånn går no dagan.

Eirik fant hånda til en utstillingsdukke og skal beføle Sindre med den...

Torzdag

2010-11-11T13:47:00.000-08:00

I går på skolen hadde plutselig temperaturen sunket betraktelig, så alle satt med ytterjakker, skjerf og votter inne. Varmen på Storesal er nemlig kaputt, og resten av bygget - som er et gammelt industribygg fra gud-vet-når, er ikke veldig godt isolert.
Etter noen timer med skuldrene under øra, var det noen smartinger som stakk på tresalen, hentet noen trebiter og fyrte opp i peisen på kjøkkenet. Det ble knallvarmt, og i flere timer satt jeg foran den og grillet de fete overarmene mine. I tillegg til lukten av svidd nordmann, hadde vi gammel jazz på sterioen, sjokolade og hyggelige samtaler. Sindre laget kakao og det var riktig fryd.

Klokken seks var det på tide med litt Croquies, og mange ble lokket inn på Galleriet av Ellen sine lovprisninger om øl. Så der satt vi, tegnet nakne damer, drakk øl og pustet i konsentrasjon. Etter en stund med det, stakk noen av oss på Akantus, onsdagsbaren på KHIO. Da vi kom dit, utgjorde vi ca. 2/4 av de som var der. Det viser seg at KHIO-studentene går tidlig hjem, altså kl sju.
Vi satt nå der, drakk en del øl, og hadde intelektuelle samtaler. Veldig fascinerende å høre på kunstfolk snakke i par, det er ofte mange interessante emner.
Etter en fornuftig del øl og enda fler fornuftige samtaler, kom jeg meg hjem - og sov.

I dag har jeg faktisk nesten ikke gjort noe fornuftig på skolen. Annet enn å male en diiger figur på et stort ark, da. Men jeg klikket veldig på den abstrakte formen, og har nå en ny plan til juleutstillinga.
Den åpner forresten 16.desember, og jeg anbefaler alle å komme.

Dagens sitat kommer fra Mina:
"Når du synger, Mone, så skjønner jeg hvor dum jeg er !"

2010-11-09T12:07:00.000-08:00

En på skolen min driver med humoristisk politisk film, og jeg synes faktisk flere bør se disse. Marcus er fantastisk morsom, seriøs og smart.

http://www.youtube.com/watch?v=6ePl_BjZfFc&NR=1

http://www.youtube.com/user/Tullikfilm#p/u/0/BDxQdnc7Dao

http://www.youtube.com/user/Tullikfilm#p/u/5/MuVWGSf0Gmo

http://www.youtube.com/user/Tullikfilm#p/u/12/5T8CxpzWftI

Fantastisk bra, sarkastisk!

2010-11-09T09:46:00.001-08:00

I dag kom jeg på skolen litt på ti for å lage frokost, som alltid. Og mens jeg sto der, trøtt og fraværende og rørte i grøten min, begynner kaoset!
Kaffetrakteren ved siden av meg - som er en relativt stor "bedriftstrakter" - begynte å spy ut kaffegrutlava! Det rant, sprutet, tøt alle veier - og hva i all verden gjør man med en illsint, kaffesprutende trakter?
Vi var fem stykker på kjøkkenet, og alle fem var like lite praktiske. Frøydis klarte tilslutt å klemme på stoppknappen, og deretter måtte store deler av venstre kjøkkendel vaskes.
Det viste seg å være noe feil på filtret, noe Ellen fikset senere på dagen med litt hønsenetting.
Det skal likevel sies at nyheten om at morgenkaffen måtte vente på seg, ble tatt særlig godt i mot. Elevene på Strykejernet drikker helt ufattelige mengder kaffe, og den første skolekaffen er særdeles viktig for gode resultater.

I går var det altså Blåmandag, noe som sier ny treukersperiode. Denne perioden skal jeg ha rektoren min, Thorleif, i kreative strategier. Vi har hatt to dager med han nå, og det kommer til å bli en sjukt kurs!
Det handler mye om psykologi, utvide tanker, sette ord på: HVA ER KREATIVITET.
Thorleif er en mann på rundt 67, ung i hodet og ekstremt kvass i munnen. Det han sier må ikke tas personlig, men brukes.
Når det gjelder det psykologiske har vi hatt noen tegne"leker" hvor vi får beskjed om bla:
Tegn et tre, fjell, et hus, en drage, en slage, en sol og et vann. Vi gjorde så, og etter han har sett på dem sier han:
Dragen symboliserer moren deres, solen faren, vannet kjærlighet, fjellene ambisjoner, slangen sex, treet vekst, huset ego. Min tegning var et stort hus, et stort tre med en stoor slange i. Masse fjell i bakgrunnen, et liite vann og en drage og en sol på hver side.
I går delte i arket vårt i tre og tegnet tre dyr med tre egenskaper på hver. Tilslutt fikk vi vite at dyret i første rute var slik andre så oss, andre rute var slik vi så oss selv og siste var slik vi var.
Hos meg ble det da: Rotte, slu og slem, giraffe, sløv og spesiell og katt, overlegen, vanskelig og egenrådig.
Godt å høre pene ting om seg selv.

Nå driver vi med en sær oppgave, som skal utfordre oss på det kreative og det tankemessige. Det kan minne om en designoppgave i utforming. Vi skulle tegne 30 krukker fortfort, legge dem ut, velge én. Tegne 30 nye utgaver av den, velge én. Denne skal vi uttrykke på mange måter, tenke hva slags materiale vi vi lha den i - for dette er liksom opptaksoppgaven til Akademiet.
Videre får vi se hva den blir til.

Thorleif driller oss mye i andre ting, som snartenkthet. Han kan snakke om å få ubehagelige spørsmål fra komitéen på Akademiet, og plutselig slenge ut: "Er du lesbisk". Nå gjelder det å svare bra, hvis ikke får du høre at du er treig og kjedelig.

Alt i alt er jeg veldig interessert i å se hvordan dette kurset går, men gleder meg også til et som Monica har. Hun er performance-, maler-, og videokunster og har sitt vanlige performance og ut-av-deg-selv-kurs. Fantastisk. Jeg kom inn i Lillesal i går, hvor de hadde hatt første kursdag. Veggene som ellers var svarte, var malt i kaotisk hvitt, gulvet var i alle mulige farger.

Juleutstillingen er på vei opp. Den er kjempestor, og mange på skolen selger bilder under sommer-og juleutstillingene. Det er litt skummelt, men jeg gleder meg litt siden ideen min nå er i boks. Eller.. litt i boks. Åpen boks.

For alle som er interesserte har to jenter på skolen utstilling i helga. Den heter "KJØTT" og består av nesten 60 bilder. Ikke alle handler om kjøtt, man mange gjør. Åpningen er på fredag 18 - sent, og 12-18 resten av helgen.

Dagens sitat(er):
Thomas:
"... Det er noe med arbeidsmoralen til horer"
Tommy

snx az

Filmer verdt å se for inspirasjon

2010-10-26T12:59:00.000-07:00

Den første er Kenneth Anger, en utrolig kul kunstner fra 50-, 60- og 70-tallet.
Inspirasjonen til filmen kommer fra myter.

"The Moon rabbit, also called the Jade Rabbit, is a rabbit that lives on the moon in folklore, based on pareidolia that identifies the markings of the moon as a rabbit. The story exists in many cultures, particularly in East Asian folklore, where it is seen pounding in a mortar and pestle.^[1]^[2] In Chinese folklore, it is often portrayed as a companion of the moon goddess Chang'e, constantly pounding the elixir of life for her; but in Japanese and Korean versions it is just pounding the ingredients for rice cake."

RABBIT'S MOON

Den andre filmen er en lenger dokumentar. Sære saker.
Se den her

Den tredje og fjerde er fra Alejendro Jodorowsky, en veldig spesiell filmmann fra 70-tallet.

EL TOPO, TRAILER
THE HOLY MOUNTAIN, TRAILER

En japansk, Ichi The Killer. Film som totalt tuller med hodet ditt.

ICHI THE KILLER, Trailer

IMPRINT, Trailer

Drømmende utsprutning, sprutende maling og lattersprut

2010-10-26T12:04:00.000-07:00

(Får bare unnskylde den helt grusomme sideoppsetninga, bloggen er helt teit!)
Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet noe her, og det er tid for en kjappkjapp oppdatering.
Jeg har nå vært på skolen en stund, og det er ufattelig bra. Jeg tror ikke det kan beskives - den må faktisk oppleves. Det er sosialt, morsomt, interessant, spennende og rart. "Skoletiden" er fra 10 - 15, men de fleste kommer når det passer dem, og sitter igjen sent. Da lager vi mat, ser film, drikker vin/øl og jobber.
Alle har sin egen arbeidsplass , men noen bedre enn andre. Jeg har en litt mobil plass...

Godt eksempel på en god arbeidsplass. Emil, Ailin og Camille sin (min til neste år!)

All undervisning på skola er delt opp i treukersbolker som starter med Blåmandag og ender Langfredag tre uker etter. I tre treukersperioder nå har jeg som førsteåring tre "obligatoriske" kurs: abstrakt maling, kreativ tenkning og skulptur. For tiden er jeg i andre uke på abstrakt maling, og det er veldig bra siden jeg er veldig figurativ. Læreren vår er en veldig slank fyr som lever på røyk og kaffe (faktisk spurte jeg han i dag om han spiste, og da sa han: "Spiser? Nei.. egentlig ikke").
Han er veldig filosoferende, og det er veldig mange interessante diskusjoner og tolkninger på bilder. Jeg kjenner at det åpner øynene mine på en helt ny måte, og jeg er veldig klar for mer abstrakt kunst fremover. Jeg har alltid likt å se på det, men det å føle det på innsiden av håndflatene er noe litt annet.

På kurset mitt nå får vi oppgaver på fem til femten minutter som gjelder maling. Det kan gå på komposisjon, farge, intensitet, følelse, tetthet eller tanke. I dag hadde vi blant annet: "Mal tett og klart", og dette utforsket vi. Hva er tett og hva er klart? Hvor går definisjonen? Det kommer også spørsmål som hvor man setter grensen på et abstrakt maleri. Hvor setter du stopp og start? Hvor er elementene? Andre oppgaver har vært "mal ditt univers og ditt testamente til etterkommere" eller "Mal 'det' du vil ha sex med" (ikke så lett, siden alt er abstrakt). Det er mange oppgaver, siden hver varer fra fem til femten min. Bilder fra disse abstrakte maleøktene kommer senere.

Hver Langfredag har vi utstilling. Da har alle kursene, ink. BIF (Begrenset Individuell Frihet) visning, og vi deles i grupper og går rundt og kritiserer hverandre.
Etter jul kan førsteåret også ha BIF, eller være med på tilfeldige kurs som kommer. Da er det kunstnere utenfra som har kursene. Nå er det en animatør som er på skola og har animasjon med en gruppe.

På søndag den 31. skal vi arrangere en diiger Dia de Los Muertos Fiesta (i stedet for Halloween, men med kostyme), og dette er jeg med å arrangerer. Vi har hengt opp masse kule plakater og fikser band og DJs. Det er masse å ordne, men det blir knall! Heldig for meg er ei god venninne utdannet Make Up-artist, så hun skal gjøre sminken min på søndag.

Plakaten til festen. Alle som er over 18 er veldig velkomne. Ha på kostyme, og inngangen er gratis!

Skola består av mye mer enn man skulle tro. Kjøkken, Storesal, Lillesal, Bjørnsal, G9 (som også er en sal) og masse smårom som folk jobber på. Det er også et digert datarom og verksted. Utover det har vi galleriet, salen over galleriet, fusinga - som er der søndagsmarkedet på Blå er - kjøkkenet der nede og tilslutt Ingensteds hvor festen skal være.

Ina som jobber på Storesal en ettermiddag, og Eirik på kjøkkenet forrige mandag - en klassisk Blåmandag

For tiden jobber jeg ikke med så mye utenom den abstrakt malingen. Jeg vil holde fokus på den for å få mest mulig ut av den. Utrolig hvor mye krefter det tar.
Ellers har jeg brukt kroppen min litt. Malte meg og så trykket det på papir. Og her kommer faktisk også mitt beste eksempel på hvor bra skola mi er, inn.
En kveld hadde jeg malt hele brystet mitt, og lå og klemte puppene mine på gråpapir i Lillesal. Folk gik forbi, så på meg og sa: Hei, Mone!
Altså ingen reaksjon. Dagen etter farger jeg papir i kaffe på ovnen på kjøkkenet. Da kommer reaksjonene. "Hva gjøør du?" x 3000. Folk bryr seg lite om nakenhet og kropp og det er godt.
Ellers har jeg støpt en del kroppsdeler i gips, det skal jeg få tatt bilde av.

**

Dette har vært en utrolig morsom dag. I ene malepausen sto vi ute på trappa og snakket om drømmer. Da fortalte Eirik at han en gang hadde drømt at han var på en do. Inn på denne doen kom ei dame, og hun tok Eirik på brystet, ca midt mellom "puppene". "Ånei, ikke ta der, det er triggerpunktet mitt!" hadde Eirik skreket i drømmen, før det hadde gått for ham - på ordentlig. Han våknet med klissete boxer. Dette lo vi selvfølelig godt av ned i teene våre, og brukte det mot han resten av dagen.

Senere stakk Eirik, Camille og jeg på gåtur ut i solen (som ikke lenger var der kl 15.00). Etter en lang stund fant vi ut at vi skulle i Vigelandsparken, så vi karva oss dit. Der satte vi oss og kikket på turistene før vi gikk hjemover.
Det var utrolig koselig å kikke utover trærne som var knalloransje og -gule, mens vi kjente den kalde luften i fjeset. På veien hjem kjøpte vi et stort gresskar, og siden Camille er fransk og kan sånt, lagde vi suppe.

Da vi satt samlet på kjøkkenet "alle sammen" (Siv Ingrid, Camille, Ailin, Eirik og jeg) og spiste gresskarsuppe, ble så klart Eirik sin drøm dratt opp igjen og igjen på forskjellige måter. Dette til stor kos for fire av de tilstedeværende. Etter 20 minutter med høy brøling var vi mette, og Eirik sin stolthet hadde på ny fått en stor knekk.

På fredag skal tre gutter på skola mi ha utstilling på Galleri Brenneriet, altså skolens galleri. De har kalt den "EAT SHIT & DIE" og etter utstillinga (som varer fra 17 til sent på fredag og 12 -18 lørdag og søndag, hinthint) blir det fest med billig øl på Ingensteds (mer hint?).
Søndag skal jeg ha utstilling i et hus på Nedre Bekkelaget. Ei venninne av meg var med å okkupere det på torsdag, og det skal jobbes med å få det til et kultursted, galleri og musikk. Søndag skal jeg også fikse lokalet til kvelden.
Dette er ikke bare-baree, la meg forklareee.
På lørdagen leies lokale ut til noen andre, så søndag morgen må vi komme tidlig, håpe på at de som leide rydder tidlig, og pynte mens søndagsmarkedet pågår. I tillegg skal vi vorse OG faktisk kle oss ut. Pusj!
Så for alle de som er i Oslo fra kl 21-ish søndag til mandag rundt kl 06 er det fest, med bar, musikk og band!

Andre nyheter som kan interessere er at...
... jeg har fått et utrolig flokete hår som kan minne om minidreads (kan ha noe med at hårbørsten ikke brukes..?)
... Fisken min døde akutt (søren, min mor hadde rett)
... jeg tegnet så totalt feil på croquien i dag at jeg kompanserte med å gjøre modellen om til en trønder (vi har laget egen croquiegruppe, ei på skola mi og kjæresten hennes står modell, og vi tegner en time før skola tre ganger i uken).
... jeg stikker til Barcelona for å besøke min søster den 15.november.
... jeg skal legge meg nå kl 21:45 og sove til jeg våkner!

"Dagens" sitat kommer fra ene læreren på skola.

"... det er noe med det å ha et egg i kjeften. Har dere prøvd det noen gang..?"

Maling, trapper og radikale bussguider

2010-09-02T05:21:00.000-07:00

Nå har jeg hatt min andre dag på Strykejernet. Jeg er så sliten at jeg dør, men har likevel litt energi som sitter i brystet.
Første skoledag var da, for de som er gode i matte, i går. Kl 12 trappet jeg opp alene ved den Store lysekrona, og var dødsens nervøs. Heldigvis klarte jeg å kjøre på med litt harkete tørrprating sammen med en fra Narvik og en fra Skien. Han fra Skien er skummelt lik Oliver fra Trysil. Langt hår (som ikke er farget, men likevel) i samme lengde som Oliver, likt fjes, uttrykk... ja.
Det sære var at da jeg sa: "Åh, du ligner skikkelig på en fra gamleklassa mi," sa han "ikke si det: heter han Amund?"
Det viser seg at han har hørt det samme tre ganger før, og i to av tilfellene har dobbeltgjengeren vært en Amund fra Nord-Norge. Jeg foreslo å spørre foreldrene som de hadde en hemmelighet...

Vi startet med å spise lunsj i en slags hall, det var innmari kleint. I tillegg fikk vi masse info, som så klart gikk rett ut igjen. Deretter fikk vi en omvisning, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kjem til å gå meg bort så mange ganger.

Jeg har allerede noen som sier: "ja, men da kan vi jo bare lage litt fellesmiddager på skolen sammen da?"
Skolen er åpen 24 timer, og det er fullt kjøkken som vi kan bruke. Jeg må skaffe meg en nøkkel,slik at jeg har tilgang hele tiden.

De jeg henger mest med akkurat nå er ei fra Østfold, som "lever" av å lage dreads for andre, ei fra Lillestrøm, han som ligner på Oliver, som er fotograf og deretter litt av hvert. Har ikke helt kommet inn hos folk enda.

Tilbake til gårsdagen: Etter en fortreffelig klein lunsj og en forvirrende omvisning, var vi ferdige, og ruslet til Blå. Der satt vi i en del timer, før jeg og personene nevnt ovenfor stakk for å spise litt sushi og kjøpe øl. Etter det dro vi tilbake til skola for å feste på kjøkkenet. Skolen oppfordrer til å feste mest mulig, og det tror jeg ikke blir noe problem.
98% av alle på skola røyker, så jeg føler jeg lukter som et askebeger nå.

I dag skulle vi nye på busstur i Oslo. Lite visste vi hva som skulle skje, så da en stor buss med guid kom, ble vi litt skeptiske. Det viste seg likevel å ikke være noen vanlig guida tur. Guiden bytta mellom britisk, Holmestrand-Engelsk, dansk, noe underlig, trøndersk, Stavangersk og Oslosk. Hun var rappkjefta, kjapp og slitsom. Alt vi så, ble omgjort til kunst:
"Ja, her ser dere Andrew Holders veeeldig kjente performance, "Workers pretending to work" (om veiarbeidere som drikker kaffe), ja, de er over hele byen nå, skal være her en stund.
Ja, her har vi enda en performance av den veldig kjente Gurge Burge, kalt "Waiting for the Bus". Kommer til å drive på over hele byen fram til midten av oktober, ca."
Det var veldig morsomt, faktizk.

Nå skal jeg gjøre litt praktiske ting før jeg skal barbere Linn.
Ellers har dagene vært fyyllt, og hybelen er enda ikke fikset ferdig. Men slapp av, kjære moder, den er ryddig (Etter min standard).

Snakkez

Forresten: Jeg har ikke giddet å sett over, så bær over med de mulig, rare setingene.

Feil vei?

2010-07-11T06:00:00.000-07:00

Elo!
I skrivende stund sitter Anne og jeg svette og ekle (enda det kun er timer siden siste dusjen) hos Barbra i Italia, Verona. Det var denne damen vi motte i Lubeck, og plutselig var vi hos henne.Reisen hit var ikke saa enkel som vi hadde planlagt, desverre.

Den andre dagen i Praha var vi ute av doren klokken 10, og trasket ned paa den lokale buss,-tog,- og metrostasjonen for aa skaffe billett ned til sentrum. Etter en del "Metroooo autoomaat?" peking, feilgaaing og forvirring, endte vi opp hos en sot mann i en luke som fikset det meste. Vi lop til toget, og fant ut at naar de togene kjorer inn i lange tuneller, settes det ikke paa lys. I rundt 20 sekunder satt vi i beeekmorke.Vi gikk rundt i Praha, mens vi provde aa folge en reisehaandbok vi fikk fra en nordmann dagen for.

Vi planla aa dra med metroen til jodekvartalet, og det gjorde vi (trodde vi). Vi kjorte feil vei, og kjorte tilbake. Etter mye her og der og pek og staahei kom vi faktisk fram. Jodekvartalet viste seg aa bestaa av ko og andre turister, saa vi ruslet bedagelig vekk fra det omraadet. Saa lett var det uheldigvis ikke. Veien vi valgte aa gaa, viste seg aa fore til stroket med Prada, Gucci og andre stilige butikker. Her passet vi saa asbolutt ikke inn!

Tilslutt havnet vi i en sidegate hvor det la et museum kalt "SEX MACHINES MUSEUM". Yes please. Der var det veldig mye rart. Fra rumpehullutvidere (disse var jaaaevlig store!), til sexstillingsstoler fra 1700-tallet (saa klart med multitaskingfunksjon - tre stykker!) og pornofilmer fra 1926.

Utpaa dagen satte vi oss ned paa et utested og tenkte at "naa fikk vi finne ut hvor vi faktisk var! Og kanskje komme oss til gamlebyen". Det viste seg at vi hadde vaert innom gamlebyen to ganger uten aa vite det! I tillegg hadde vi gaatt i en lekker firkant/sirkel, men vi fant da mye fint, da.
I en gate fant jeg ut at jeg ville prove noen sko. Mine stakkars Converse gaar snart ikke lenger, og derfor trasket vi inn paa en skobutikk. Jeg angret med en gang. Vi luktet vondt, gikk med mokkete klaer, hadde fett haar og gud-vet-hva-annet. Butikkdamene saa paa oss, jeg ba om en sko, men for jeg hadde faatt den, gikk vi.
Det som faktisk var litt morsomt var da vi gikk innom et stort parfymeri i hovedgaten. Anne skulle se etter sin favorittparfyme som de ikke selger i Norge. Der trasket vi inn (folte meg nesten som en uteligger), og jeg naermest folte blikkene fra de som jobbet der. Etter deres mening passet vi ikke inn der (personlig er jeg vel ganske enig), og de fulgte etter oss. De byttet faktisk paa aa folge etter. Det morsomme var da Anne kjopte en av de dyreste parfymene de hadde, og vi travet ut igjen. Jeg tror de klodde seg litt i hodet.

Toget vaart denne kvelden skulle gaa 00:37 (starter med alle tidspunktene igjeen, jeg!), men litt paa tolv kommer det opp paa skjermen "DELAYED: 110 min."Vi trodde vi skulle do litt paa oss. Nevnte jeg forresten at det var samme selskapet som skuulle ha kjort oss fra Berlin til Praha?Etter 120 min. venting kom faktisk toget, og vi praktisk talt veltet inn. Den eneste kupeen som var ledig inneholdt en rar mann fra Berlin to to danske jenter. Her er det interessante. Den ene jenta (som ikke var noen lettvekter, men for all del ikke tjukk!) hadde lagt seg paa den ene bagasjehylla oppved taket, og venninna hennes tok alle de tre andre setene paa ene raden. Det fortsatte hun med selv etter at Anne tok opp det ene setet.Vi sovnet, og vaaknet av at toget sto stille. Det hadde det gjort i ca to timer, og de regnet med (hor paa order "regnet") at de skulle kjore videre etter en time til. De danske jentene vaaknet og viste seg aa vaere ganske snerpete og ha daarlig aura. De spredte en kjip tone i den lille, varme, klamme kupeen (beklager at jeg ikke har noen "dutt" over e'en, finner ikke alt her).

Etter en stund finner Anne og jeg ut at toget vi sitter paa, ikke drar til Wien likevel! Dette hadde Anne faktisk sjekket ut paa en infoskranke dagen for, og vi ble ganske oppgitte. Derfor hoppet vi av i Bratislava, Slovakia. Jeg haaper ikke at det stedet vi endte opp paa, var hovedbanestasjonen! Det var ingenting der, og vi ble ganske fnisete. Heldigvis gikk det et tog til Wien en time etter at vi kom.

Wien var bare kaos, saa jeg sier ikke saa mye om den. Folk var ikke spesielt vennlige, men unntak av to-tre personer. Personer med serviceyrker var de verste!Det kjipeste var at alle togene vi skulle ha tatt til Innsbruck og saa Verona naa hadde gaatt (pga det stygge toget vaart!), saa naa maatte vi betale 200 kr ekstra for aa komme til Verona.

Mens vi ventet paa toget kom det en svett og litt ekkel mann. Han satte seg ved siden av oss, og etter en stund begynte han aa snakke. Han snakket mest til oss, for svare verken kunne vi eller rakk vi. Vi klarte aa skjònne at han var fra Polen, hadde bodd i Hellas, oog.. at han snakket om okomomi osv. Plutselig reiste han seg, kjopte to Sprite til oss, og fortsatte med snakkingen. Etter en stund kysset han Anne paa kinnet mens hans storkoste seg. Mens minuttene gikk strok han, og ble ganske irriterende. Han snakket om noe hotell i Hellas og lignende. Det endte med - etter maasse masing, at jeg ga han nummeret mitt. Bare med et ekstra tall paa slutten. Men det vet jo ikke han!

Paa toget delte vi kupee med et par, dama var fra Malaysia og mannen fra et sted i Afrika vi aldri fikk med oss. Vi hadde sittet og pratet i noen minutter da mannen plutselig ser paa Anne og sier: "Du har aldri sittet i kupee med en svart mann fòr, har du?"Vi ble jo ganske overrasket og skjonte jo ikke noe. Det viste seg at han mente at Anne hadde sett paa dem paa et maate som gjorde at hun var usikker paa morke mennesker. Jeg var helt himmelfallen! Vi fortsatte samtalen, og de var veldig hyggelige mennesker som hadde sett mye rart.

Jaa, naa er vi som sagt i Italia. Barbra kan ikke saerlig mye engelsk, saa samtalene vaare er hipp som happ. Jeg tror vi skal dra til broren hennes ved Gardasjoen naa i kveld, men litt usikker. Vi faar se!Neste gang er vi nok i Frankrike!(jeg har forresten aldri tid til aa se over det jeg skriver, saa daarlige setninger og feilerrr faar bare folge med!)

Dressingdamer, toghumor og stasjonsfolk

2010-07-08T11:38:00.000-07:00

Halo igjen. En lang, slapp og dösig oppdatering. Skrevet med trötte fingre på verdens minst samarbeidsvillige tastatur.

Förste stoppen på interrailreisen var Näsvedt, en liten dansk by ca en time unna roskilde. Vi måtte vente en liten stund på tog til Lubeck.
Her satt vi på en benk, begge to ganske mökkete, svette med haremsbukser og jeg med lilla "turban". Rett i mot oss satt to ganske ufikse damer i 60-årene og spiste pölse med dressing på en ny og interresant måte. Ikke bare kjörte de i seg maten, men det meste av dressingen lå faktisk igjen på venstre siden av haken til den ene damen.
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg og Anne i det samme öyeblikket som de kjörte i seg pölsene, oppdaget at vi kun hadde 1,50 kr, og ikke 2 - noe som gjorde det vanskelig å komme inn på doen som kun tok 2'ere. Det endte med at jeg gikk bort til disse damene, og spurte veldig pent om de hadde 50-öre jeg kunne få, så jeg kunne tisse. Som de så på meg! Tilslutt ga de meg en 1-kroning, og da jeg var utenfor dören, hadde de snakket om meg som om jeg tigget penger. Mulig at åttedagerssvette og mökkete singletter ikke appellerer til lommeboken til de danske NAV-brukerne...

Vi kom til Lubeck rundt kl 18 den kvelden, og hadde ingen anelse om hvor vi skulle. Derfor trasket vi det vi trodde var den rette, raskeste og beste veien til et sted eller et sentrum. Det viste seg å väre helt feil, men det skjönte vi ikke för dagen etter.
Etter fire "hallo, kann Sie helfe?" og andre gode "tyske" setninger, kom vi til enden av sentrum. Der så vi et skilt med "Jugenherberge", og tenkte "YES! Frelst!" Så lett var det slett ikke. Vi gikk og gikk, og havnet utpå en underlig bru som ikke var ment til å gå på. Plutselig syklet en mann forbi og pekte opp en bakke, så vi gikk dit. Det viste seg å väre bakken opp til et av de mer fasjonable strökene i området. Store steinhus fra 1700-1800-tallet med kjempeutsmykninger. Vi trasket rundt der i slitte Converse blandt snorrette hekker og friserte roser. To ganger startet Anne med "Unnskyld meg..?" til en person på en av altanene, og vi fikk svar för spörsmålet var ferdig stilt. Av en eller annen merkelig grunn visste de hvor vi skulle...
Herberge var helt greit, men fyyylt med korps"ungdommer". De skrek, löp, skrek mer, kastet ting osv.
Vi prövde oss på en särdeles enkel klesvask i vaskene på rommet. Det var ingen propper der, men bare litt varmtvann viste hvor mye snusk som gjemte seg i klärne våre (sokkene mine blir ikke med hjem!). Da vi hadde hengt opp sokker, bukser, kjoler og annet over hele rommet, kom det to jenter på vår alder inn. "Heihei, vi har bare lagt oss godt ut, vi".
Jeg må bare nevne den förste dusjen etter Roskilde. Jeg kunne se mökka renne av meg, og det föltes veldig godt!

Vi våknet neste morgen kl 08 av det verste korpset jeg noen gang har hört! Det var overhode ikke stemt, i takt eller på noen annen måte pent. Etter den friske oppvåkningen kom vi oss ut i byen kl 10 (håper mine foreldre leser dette!) og soste rundt. Det er en söt by med masse gamle steinbygninger. Det var denne dagen vi skjönte at vår gåtur dagen för kunne värt halvert! minst! Vi hadde gått UT av alt av byen, vekk fra alt, for å så ta en idiotisk sving innom en bru og et konserthus.

Da vi kom tilbake til rommet den dagen, var en ny person kommet inn og de to andre jentene dratt. Anne og jeg gnegget i skjegget da vi så at denne ukjente personen hadde tatt med kleshenger for å henge opp et tynt, blomsterbrodert håndklede ved siden av sengen. Eieren viste seg å väre en veldig energisk, italiensk dame som jobbet som gymlärer. Da hun hörte at vi skulle til Verona ble hun kjempeenergisk og sa at det var der hun bodde. Etter litt mer prat utvekslet vi telefonnummere og avtalte at vi skulle få sove hos henne om vi kom för den 14. juli.

Dagen etter ble Lubeck ganske kjedelig. Planen var å reise til Berlin -> Praha kl 20.10, men da vi så at det gikk et tog 16.10 hoppet vi heller på det. Vi ankom Berlin rundt 1830 og hadde da litt tid til å sose rundt.
Toget som skulle gå til Praha skulle gå fra Östbanehallen, som lå et lite stykke unna med tog (10 min. sto det på arket vårt, men det var för vi satte oss på feil runde eller noe). Toget kjörte, og anne og jeg skravlet mens vi så på Berlin, og lo av de stygge VM-hattene.
Plutselig ser vi at vi er tilbake på samme stasjon som vi startet på, og ble veldig forvirret et öyeblikk, för vi dobbeltsjekket ruteplanen og konstaterte at "joda, toget skal gå til östbanen, den tar sikkkert bare en runde först".
Da vi endelig hadde fått most sekkene inn i samme låsbare skap (og kommet på at vi hadde glemt å låse inn ene posen), travet vi ut i den mindre aktive delen av Berlin.
Etter litt feilgåing, litt spörring og hjelp fra en fransk art director, fant vi likevel en utrolig koselig del av Berlin. VM-kampen hadde nettopp startet, så derfor fant vi ut at vi skulle sette oss på en koselig uteresturant med storskjerm inne i lokalet.

Kl 23 ruslet vi tilbake til stasjonen for å sove ved de låsbare skapene. Sånn ble det ikke. Etter 15 minutter kom to veldig energiske tyske gutter bort til oss. De var malt i fjeset og på leggene og brukte fantastisk stygge hatter i Tyskland sine freshe farger. De slo seg ned, og vi pratet en lang stund. Plutselig hadde vi tre belgere med oss også, og der satt vi.
Etter en stund gikk vi til en strandbar (som vi ikke merket mye til, vi satt ved vannet) og pratet.
Det morsomme var at det er verdens störste gratisfestival i Belgia den perioden vi har planer om å väre der! Så da ble det utvekslet noen flere nummeret og vi har nå en liten plan om hvor vi skal.

Toget til Praha skulle gå 04:56, så vi prövde å sove litt för klokken ble fem. Sövnen ble avbrutt av en gjeng med fulle og hypre dansker på interrail. Disse dro oss med opp på platformen - det var tross alt bedre å vente der... selv om toget var 90 min. forsinket. Det utsatte reisen til 06:30 (flott med alle tidspunktene? De er litt for min egen skyld), og vi surmulte over dette. Da de 90 minuttene hadde gått, måtte vi likevel vente til kl 08 för toget skulle komme. Og daa det kom skjedde det heller ikke mye. I tre kvarter satt vi i kupeen og ventet för den sneglet seg fremover.
Vi satt på dette toget og var ufattelig trötte og sultne. Heldigvis drar ikke skikkelige nordmenn på tur uten knekkebröd og smöreost!
Anne var dagens knekkebrödpåsmurer, og satt med et til med i hånden da jeg sier, halvveis i örska: "Knekkebröd er en fet opplevelse!"
Dette var så klart rasende morsomt, men det jeg husker at jeg ville si var: "Knekkebröd er en bra oppfinnelse".
Etter Anne og min sin plan skulle vi värt i Praha rundt 12-13-tiden, men det skulle ikke skje. Lys våkne närmest hang vi ut av togvinduet (det var et sånt gammelt et som man skyver ned) og skrek hver gang et mötende tog lagde vakuum i kupeen vår.
...Vi skulle egenelig värt i Praha rundt halv ti, men kom ikke fram för kl tre på ettermiddagen!

I morgen snurrer vi rundt her, för vi fortsetter gårsdagens suksess med nattog. Det ender i Innsbruck, og derfra drar vi til Verona.

Rökelaks, kalde busser og hete dagerrr!

2010-07-06T03:11:00.000-07:00

Kort innlegg for aa vise at jeg lever! Rask og galt!
Naa er vi ferdig med Roskilde og "godt" i gang med interrail.

Bussen til Roskilde var faktisk ganske kjip. Jentene foran May Lisbeth og meg la setene sine saa langt ned som mulig. For aa da kunne sove, maatte jeg kravle meg rundt som en lavre i det illeluktende setet mitt. Sondre, som var vaaken hele natten pga leggplassproblemer, kunne meddele at jeg hadde noen veldig interresante sovestillinger. Den beste var visst nok da jeg laa med hele rumpa utenfor setet, mens jeg hadde hodet mitt "hvilende" paa May Lisbeth.
Som om ikke dette var nok, luktet bussen herlig av rökelaks og pissoar. Ikke vet jeg hvordan det var mulig, men lukta kom ut av AC som var over oss.

Etter aatte timer kom vi fram kl 07. Det flotte var at campen vaar ikke aapnet för kl 08. Mens vi satt i sola og ventet paa aa lete etter teltet, kom det noen jenter med store sekker. Den ene av dem hadde kort kjole som hadde glidd helt opp under sekken, saa det vi saa, var en bar rumpe. Det toppet seg da hun, tydeligvis uvitende om sin bare bak, böyde sek helt ned, med stjerten i vaeret. Hun hadde g-streng paa, men den saa ikke vi. Det var ikke saerlig lett aa holde maska.

Da campen endelig aapnet kom det neste problemet: Finne ut hvor de andre laa. Camp J er en ganske stor camp, og kl 08 om morgnen sov alle disse. Tislut kom vi oss fram, og det ble en veldig tidlig frokost.

Ellers har Roskildedagene gaatt til aa ligge paa stranden rett ved campen, bade i vannet (som paa lördagen ble stengt fordi noen hadde baesjet i vannet - det hadde kommet e-coli!) og vaere paa fest. Det var oppmot 30 grader og knallsol, saa de fleste vaaknet relativt tidlig til en braa og desperat trang til a karre seg ut av teltet.

Akkurat naa gidder jeg ikke skrive mer, Anne venter paa meg, saa skal vi finne et postkontor. JEg tror vi har spurt tre stykker, men min tysk er ikke av de beste (selv om jeg kan mer enn jeg trodde), saa vi labber.
Adios!

Trusetrøbbel og serviettutdeling?

2010-06-25T04:22:00.000-07:00

Hurra!
En dag igjen til den fantastiske bussturen til Roskilde. Jeg kan ikke helt skjønne at det snart er et år siden jeg satt på samme bussen.
Akkurat nå sitter jeg på kontoret på Rena, og bader i vårservietter, håndsprit, singletter og truser. Hvor mange truser har man med seg på en fireukers ferie? 5? 10? 40? Jeg tror jeg har med rundt.. halvparten av alle jeg har. Og mange BioTexposer. Kan aldri få nok truser?
Jeg har vært smart. Tatt med de jeg vet er gode å sitte i. Sitte lenge i. Vi snakker jo togturer på mange timer.
Jeg har også med mange våtservietter, det skal det jammen ikke mangle på Det finnes jo tross alt sikkert ikke våtserivetter i resten av Europa.. Om jeg regner litt har jeg med 72+40+ 30 servietter. Kanskje jeg kan bruke serviettene som byttemiddel? "Ey, en øl mot to våtservietter?"
Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke gjenta håndspritsuksessen fra i fjor. Jeg gikk rundt med håndsprit i veska, som de fleste av de 60 000 andre på festivalen. I den samme veska hadde jeg iPoden min, så den ikke skulle ligge alene i sekken. Dette gikk jo helt fint, helt til jeg en morgen merket at spritflaska ikke hadde blitt lukket kvelden før. Den stakkars iPoden min hadde da svømt i håndsprit en hel natt! Jeg var sikker på at den var død! Den startet tross alt ikke opp.
For å gjøre det enda bedre fant jeg ikke igjen verken iPoden eller kameraet mitt da jeg kom hjem. "Jaja, iPoden var jo død uansett," tenkte jeg. Men plutselig fantjeg den inni en bok, og da jeg prøvdeladet den FUNKA den! Den var bare ren fra innsiden og ut!
Kameraet derimot, fant jeg aldri igjen.
To suksesser jeg ikke skal gjenta altså...

Uuansett! Jeg hadde en streng sortering og utvelgelse av klær før i dag. Haugen som var førsteutkastet av pakkelisten min, fikk min far til å himle med øynene og spørre "den haugen på kontoret.. den med klær.. skal du ha med det..?"
Svaret er nei, nå har jeg halvert den. Likevel liker jeg å ha med litt ekstra, og om det er altfor mye, tar bare May Lisbeth det med hjem igjen når hun drar fra Roskilde.

Jeg kommer neppe til å føle meg som noen fargeklatt i ferien. De fleste klærne er skoggrønne, mørkeblå eller andre anonyme farger.

Jeg kjenner dette innlegget er et lite skrik om hjelp ! Jeg vil iikke pakke mer, men hva annet skal jeg gjøre? Rydde rommet frister heller ikke når det er pappesker til taket. I tillegg regner det helt sinnsykt, men det er egentlig bare fint.

Enda et vettugt innlegg som sikkert kan glede mange sjeler der ute.
Jeg skal prøve og skrive et innlegg mens jeg reiser rundt. Slik kan folk sjekke at vi lever.
Planen er altså slik (Høø, vi har ingen plan, vi bare later som): Roskilde -> et sted å sove en natt etter Roskilde -> Leipzig -> Hamburg ->
Så får vi se om denne planen faktisk blir fulgt eller ikke.

Romania - oppdatering!

2009-10-26T14:43:00.000-07:00

Helluhellu!
Nå sitter jeg i sengen min på rommet med Carina. Vi skal egentlig sove, men plutselig så Carina at vi hadde internett (hurra!). Fant ut at jeg skulle blogge kjapt, kjapt. Det blir en blogg med mye dårlig norsk. Det er litt fordi jeg er trøtt, fordi jeg ikke bryr meg, fordi jeg skal skrive fort OG fordi hodet mitt er på engelsk nå. Jeg driver støtt og stadig og snakker engelsk til Carina når vi er alene.
I dag har vi ikke gjort noe spennende, men i kveld derimot (da vi egentlig skulle jobbe med artikler) stakk vi ut på et sted kalt "The Stage". Veldig kult. Jeg drakk finsk brennevin kalt "Finnlani" (finskene mente jeg måtte prøve, for å sjekke om jeg kunne besøke dem), og Johanna ble kjempefull. Veldig vellykket.
Karaoke er tingen på rumensk fyllfest vettu! Stemmen min er helt ødelagt!

Johnny, som er vertsbroren vår, har kjørt oss en del rundt. Vi har oppdaget at den rumenske måten å kjøre bil på er... annerledes enn den norske. De kjører ikke etter hva norske kjørelærere ville kalt "miljøvennlig kjøring". Start bilen, kjør så foort du kan helt til du er to meter unna bilen foran/nesten kjører på noe/noen. Deretter bremser du kjeempehardt så alle i bilen nesten knekker kragebeina. Også må du huske tuta! Vi ler og sier dette til Johnny, men det skjønner han ikke. "See, see, the road is CLEAR". Da mener han at da kan han jo kjøre kjempefort (= 80 i 30 sone!). Det at det kan komme noe i veien, telles ikke. Han sier også at han ikke har fått fartsbot av to grunner: "One, im lucky, and two... i KNOW where the police is!" Stort glis.

I dag tidlig følte Carina og jeg oss ganske kjipe. I går natt ble det problemer med varmtvannet, så Johnny sa at om ikke det funket i dag, skulle han fikse noe. "Det er greit, vi bruker kaldt vann," sa vi, men det likte han ikke. Klokken sju i dag tidlig vasket vi oss i kaldt vann, og var veeldig stille. Vi trodde Johnny sov. Halv åtte kom han til oss og sa at vannet var klart. "What?" "Yeah, i've heated some water for you", "ooh, but we've washed in cold water, thats no problem". "What? But.. i just heated a lot of water". Det var skikkelig kjipt. Jeg og Carina ville ikke være vanskelige, bortskjemte nordmenn som skulle ha varmtvann. Johnny derimot, ville gi oss varmtvann.
Han skjønte heller ikke hvorfor jeg skulle drikke vann. "We have juice?" Den såkalte juicen er det vi kaller en god blanding mellom død brus og saft. "well, its not REAL juice, but almost", sa Johnny da jeg prøvde å argumentere på navnet "juice".
Vannet her smaker helt ok, men i følte Johnny bør vi ikke drikke det. "Well, you wont get siick now, not after a week. But if you drink it for five yrs, you might get sick, its a lot of.. uhm, klor in it". Da måtte jeg hold emg seriøs. Jeg kan være her for fire dager, ikke fire år. Derfor drikker jeg vannet.

En ting jeg ikke får ut av hodet var doene på skolen. DEt er noe av det verste jeg har opplevd (okei, ikke etter Roskilde!) Det var ingen doer, men "moderne hull i bakken". Det er porselen som er laget i en slags balje ned i gulvet, med en hull man lissom skal treffe (særlig, tok meg laang tid å treffe der. Tisset jo på gulvet, jeg!) Deretter var det ikke papir og ikke såpe. Takk gudene for desinfeksjonsmiddel.. og at jeg har lært meg å ikke kjenne at "de syv hav" er i trusene mine.

Det er jo flere land som er med her: Romania, Norge, Finnland, Latvia og Spania. Noen av de rumenske jentene er veldig hyggelige, men andre er... litt spesielle. Guttene er veldig "gentlemen", og det er veldig artig. Det er to jenter jeg har fått veldig god kontakt med, Johanna og Venla. Begge to er finske og kjempeherlige. Jeg skal til Finland i vinter, det er bestemt!

De to første nettene bodde vi i Sinoia, en liten fjellby. Der bodde Carina og jeg på rom med to av de litt mindre kule jentene. De var rimlig stressende.
Om morgningene hadde jeg og Carina på klokke. Da alarmen gikk på, spratt de to opp og opptok badet en good stund. Da vi hadde en halvtime igjen før frokost (og de var veeldig nøye med tiden!), hintet de litt frempå om at vi hadde dårlig tid...
Flere ganger sa vi: "Men dere kan bare gåå." "Neii, nei, vi venter". De stressa vettet av meg!

På søndag skulle vi dra i to puljer til Bacau, den ene rundt kl 12 og vi litt senere. Jeg og Carina hadde pakket alle sakene våre og tenkte da på å ta dem med ned trappene, og ut, selv om vi skulle dra sent. Slik ville vi spare en del tid senere (alle de rumenske lærerene var veeldig stressende "vånn å'klokk, VÅNN Å'KLOKK!" = one o'clock).
Caina gikk før meg ned trappene med sin koffert,og møtte den ene romkompisen vår. Hun la ut om at "neii, ikke ta ned kofferten nå (den var allerede nede..), vente, vente, for hun skulle dra senere, var iiiikkeno poeng". Deretter møtte hun meg lenger opp i trappen. Så på kofferten, og startet med meg og: "Åh, jeg ser du også bæreren den ned, Carina.. kan du ikke ta den opp igjen? Du skal jo ikke dra før om lenge". EEh, jo, lille pike, klart jeg bærer kofferten min OPP IGJEN bare for moro skyld... Glad vi ikke bor hos henne.. fniz

Hopper litt i tid og sted, men sånn er det når jeg skal skrive mye på kort tid.
I går kveld ankom vi som sagt Bacau som er en by med ca 200 000 innbyggere. Det er ikke en veldig pen by, den består av blokker på blokker på blokker. Og ikke bare det, de kunne ha trengt en oppussing for 30 år siden. Hele byen er grå, bortsett fra noen små busker her og der.

Johnny sin familie er nok litt velstående - rumensk standard. De har data, stor TV og pene nok klær. Utsiden av leiligheten ser ut som et okkupert Blitzhus i Oslo, men det gjør de alle.
Innsiden derimot, er noe helt annet. Det-er-så-rent! Og som Johnny sa, og som gjorde meg en smule nervøs for å søle, var: "It's VERY clean in this country, you should be able to EAT from the floor". Ehe, jah, sånn er det hos meg også!
Hele leilgheten er dekket av blomstrer i alle fasonger, farger og størrelser. Og da også i duker, tepper. Plastikkblomster er favoritten, tror jeg. Og det skal helst kombineres med andre, flotte farger. En annen ting er porselensfigurer. De er ooveralt. Små, store, lyse, mørke. Helst med en heklet liten duk under hver. Gardinene er hvite blonder og henger lag, på lag på lag.

Som jeg skrev i mailen min, har jeg og Carina et eget rom. Vi er i en annen leilighet enn Johnny vanligvis er i. Nå er vi i tanten hans sin ellerno. Dette soverommet har en meeeget lys lillafarge på veggene, stoore, tunge blondegardiner (Hvor er vinduet?), teppe som dekker nesten hele gulvet, platiskkblomster, plastikkroser, porselensfigurer, dukser og... Et stort skap med servise. Hm. Interessant. Midt i soverommet er det et stort skap med kaffekopper, tallerkner, fat osv. Så klart pent dekorert med plastikkroser på toppen. Sengen vi sover i er en vanlig dobbeltseng, men med en ikke så vanlig madrass. Egentlig lurer jeg på om det faktisk ER madrass her, eller om de bare har puttet en passende trebit her. Den er altså helt utrolig hard. Ikke nok med det, men puten er, om mulig, ENDA hardere. Det eneste den funker som, er ryggstød (der er den forresten veldig god, for den faller ikke sammen som normale puter gjør). Sengetøyet er i en skjærende, sennepsgul farge med (overraskende nok) blomster! Det herlige er at dyne, pute OG laken er helt likt! Garanterer en kvalm følelse.

I går da vi kom med koffertene våre, så Johnny på dem og sa at de var veldig store. Så store er de vel ikke, tenkte jeg, før jeg fikk høre at vi skulle i 3.etasje. Carina sin er både større og tyngre enn min, men Johnny skulle ta den. Da vi putsende og pesende var fremme sa han: Herregud, for en størrelse, det er jo en.. en.. dinosaur!"
Han kalte dem det flere ganger senere og. "Do you get your monsters under the bed?"

Foreldrene til Johnny er veldig søte. De snakker desverre ikke engelsk, så jeg prøver før hvert måltid å huske hvordan man sier "takk" på den riktige måten. Den kjappe er "merci", men den ordentlige måten er så vanskelig. Har lært meg "da"="ja", "gata"= "nok/stopp", "pa-pa-pa" = fort deg.. nå glemte jeg resten. Faren hans er veldig morsom. Har ser visstnok på Cartoon Network så han skal lære engelsk. Han mumler engelske ord innimellom, og jeg vet aldri hva jeg skal svare. Litt fordi de aldri passer inn, og fordi han ikke vil skjønne svarene mine. Mamman hans er en trinn dame med rød-brun permanent (typisk øst-europeisk) og gir oss VILT mye mat! I går kveld fikk jeg to diigre veggis-burgersaker, masse potetmos, salat, og "Hej, try this, very god my mother says!". I tillegg (som gjorde det hele herlig) skulle vi smake på hjemmebrenten deres, dette var 40%. "You should taste something, its VERY good." Okei, tenkte jeg, kjør på. Lite visste jeg hva det var. De tømte i noe rosa og sa "mmm, its cherry flavour!". Da hadde jeg vel skjønt at det var noe alkohol, men det var ikke før jeg hadde tatt en slurk at jeg skjønte at det ikke var polvarer. "Yeesyees, good, yes? We make this in the countryside, at my grandfathers". Vi fikk et stort eggeglass med det, og mens jeg spiste kikket jeg nervøst bort på den og tenkte "Aiai, måå jeg drikke dette?" De hadde tatt frem det beste de hadde, og det var grusomt å skulle tømme det ned, sammen med all maten. Jeg hadde tross alt fem hauger med mat å spise.

Tilslutt (etter en halv kilo potetmos, en bolle med kål, og to veggisburgere) var jeg død. Men neida, da spurte de om vi ville ha sjokolade!
Jeg skal ikke klage på at jeg er sulten, hvertfall.

Noe som er veldig forskjellig fra her og Norge, er alle løshundene. Det er maasse av dem overalt. Greia er at de er tamme, tykke og ikke stygge i pelsen. Har forelsket meg i en del av dem. I kveld var Johnny, Johanna, Venla (de to finske), jeg og Carina på kjøretur. Johnny skulle vise oss hvor flink han var til å råne i ringer. Vi stoppet og så utover et vann, også tisset vi jentene på rekke. Det var nok ikke Johnny særlig vant til, for han sa "æhe, weell.. i'll just.. stay.. here, wellek". Poenget mitt (som snart kommer), er at vi satt i bilen og snakket om trafikken her, og at det var mange hunder, men ingen katter. Koklusjonen vår var at alle kattene hadde blitt "squashed to the ground". Veldig morsomt.

I morgen skal vi ha en fest. Vi fant ut vi ikke kunne sitte hjemme hos vertene, så vi har leid et sted. For 45 lei hver(noe som er ca 20 Euro ellernoe) leier vi lokale, DJ. Inkudert er drikke og mat. Hihi. Det tror jeg kan bli ganske så morsomt!

Det tror jeg er det - for nå. Jeg tenkte eg burde skrive ned noe før jeg glemmer det helt!
Heja!

Som Johnny sa i går da hadde hadde snakkeproblemer: "Oh.. I Distroy English!"

Comeback?

2009-10-18T06:16:00.000-07:00

Nå er det et halvt år siden jeg har skrevet her, og tiden har gått skremmende fort.

I fjor var litt av motivasjonen til å skrive Rolf. Han sa mye rart, og gjorde enda rarere saker. I år bor jeg dessverre ikke med han, men med Ane og Anja. Med disse to under samme tak (og alle våre venner) skjer det nok likevel. Derfor tenkte jeg: ”Mone, du må ta opp igjen skrivingen”. Og det er det jeg skal nå.. om jeg gidder.

Det første jeg skal fortelle om er forrige ukes hårnyheter. Jeg kom hjem til Anja sist søndag og fikk beskjeden om at Fride skulle skinnes tre timer senere. Hurra! Tenkte jeg, da kan jeg barbere sidene mine. Ane hadde nemlig tatt med sin fars barbermaskin (til tross for at sin mor var litt skeptisk). Så da Ane kom hjem fra jobb klokken 22, satte vi i gang.

Vi plasserte Fride på en kjøkkenstol i gangen, satte barbermaskinen på kortkort og kjørte på. Dette var ganske artig. For to år siden skinna jeg meg, men jeg fikk aldri vært med på moroa. Under barberingen måtte vi jo tafse litt på stumpene Fride nå hadde til hår. Det var veldig mykt og godt, og Ane kom med en herlig kommentar litt uten tanker.

"Ja, Fride, nå er du så myk og god, kanskje noen vil betale for å ha deg i senga og kose med!”.

Da Fride var blank, og håret som skulle ha ligget i søppelkassen, lå på gulvet, under sokker, og på genseren til Fride, var det min tur. Det var litt trist og litt vondt. Dreadsene på sidene ble klippet av, og Ane skulle så barbere.

Da også mitt hår (hvert fall noe av det) lå på gulvet, kikket vi på Ane. Ane hadde akkurat farget det skulderlange håret sitt. Vi presset og lokket med ”du har sagt at du skal skinne deg en gang”, ”det er nå eller aldri, vi gjør det jo nå” og ”trenger ikke bli såå kort da”. Etter 10-15 minutters overtalelse satte også Ane seg på kjøkkenstolen. Vi stilte inn maskinen på ”ganske langt” og kjørte på.

20 minutter senere sa Ane: ”åh herregud!” Vi sa: ”Nei, nei, det er kjempefint!” Og det var det, men Ane hadde lue dagen etter likevel.

Poetiske Mone: "Tomme ord"

2009-04-08T01:07:00.000-07:00

Aiaiia, nå det virkelig lenge siden jeg har tatt meg bryet med å skrive.
.. eller, den egentlige grunnen er at jeg glemte hvordan jeg logget meg inn her, så har ikke KLART å skrive.
I dag er planen at Pernille, Hanna og jeg skal i Bittermarka å filme en helt utrolig lite planlagt film. Jeg sitter uansett pent antrukket i ullgenser, lue og briller. Planen er da en film som fremhever det typisk norske. Type bunad, ski osv. Vi har vel ikke matpakke nå, men skal vel filme noe til sommeren og.
... og i dag er det jo det fine været! Regner slaps, og det er så koselig!

Jeg er fortsatt alene på hybelen, og det er litt deilig. Gjør hva jeg vil - fnis!

Rart hvordan det er. Når man ikke har skrevet i bloggen på leenge, så har man plutselig ikke noe mer å skrive...

HVORDAN VET DU AT KOMPISEN TIL SAMBOEREN DIN HAR FLYTTET INN?

2009-03-15T10:14:00.000-07:00

Noen få grunnregler for å vite når du burde begynne å ta husleie:

- Han er på besøk selv når samboeren din er på jobb
- Han er like vanlig å se i gangen om morgenen som de to andre
- Han har hårgeléen sin stående på badet permanent
- Han har fast plass i sofaen til han du bor med
- Når du kommer hjem og ikke ser skoene hans i gangen blir du overrasket
- Hilsningene hans alltid står på magnettavla di

Gamer'u eller? - nei, jeg aker

2009-03-15T09:06:00.000-07:00

Et av de ordene jeg haater
nå om dagen er "game, gaming". Det er bare så harry.
"Jeg loader gamet".

God samtale med Sigmund på msn, og jeg prøver meg på litt tysk:

Mone Noberta sier (17:39):jeg er bare såå flink
Sigmund sier (17:39):neinei
Sigmund sier (17:39):tysk syger
Mone Noberta sier (17:40):ja, det syger såå fælt x) Syger helt.. sjukt lissom
Sigmund sier (17:40): ; <
...
Sigmund sier (17:45):tenk om jeg egentlig sliter syyykt med dysleksi
Sigmund sier (17:46):så disser du meg på den måten
Sigmund sier (17:46):så blir ejg helt ødelagt inni meg
.. stakkars!

Ellers i dag har jeg vært i fjellet i en imponerende time sammen med Hanna.
Hanna, som har hatt hele vinteren på å kjøre, fikk visst en åpenbaring i dag, for hun sa
"Herregud! dette er jo såå morsomt, Herregud, dette må vi gjøre oftere, aah, så artiiig!", som om hun hadde glemt hvordan det var. Er ikke så lett for a, stakkars!

Etter fjellet dro vi til Hanna hvor jeg ble vannet og fôret. Deretter stakk vi ut med akebrett - evt. kjelke, om man er nøye på det. Akebakken hadde helt utrolig mye snø, så det var tungt. I tillegg klarte vi ikke svinge så godt. Kjelken gikk kjempefort ned! Men vi var bare på halvparten av veien. Rett og slett bare gled av. Bildet av da Hanna kaaster seg etter kjelken som forsvinner over en kul, og så fyker nedover, glemmer jeg ikke.
Etter to turer var vi slitne, og gikk derfor opp en lang bilvei, litt type Flåklypa. Der kjørte vi ned, og for en stil! Etter en god utkjørsel i første sving hadde vi etter hvert dreisen på det, og føk ned! I de mer slake partiene hoppet Hanna elegant av og løp bak for å gi fart. Jeg kan vel forsvare noen av de gode svingene mine med at jeg satt med lårene oppi rattet, og dette ga meg litt mindre kontroll enn om jeg ikke hadde hatt Hanna trykket oppi meg. Men for all del, jeg ville ikke vært uten Hanna.

Så nå er jeg hjemme. Har en diger oppvask, som ikke bare skriker, men stinker, masse, MASSE klær å vaske, en hel del å rydde, pluss norsk å lære! Ønsk meg lykke til, har ei som distraherer meg. Eller, mer rettferdig sagt: ei som jeg lar distrahere meg!

Zestina a kreslni - tjekkisk og tegning!

2009-03-13T04:58:00.000-07:00

Pernille sitter i klasserommet mitt.
".. Monee? Kan ikke jeg få tegne noe til deg a?"
"Joo?"
"Men hva daa? Si noe jeg kan tegne!"
Her foreslår jeg mye rart, som 'tegn følelsen du får når du tenker på morgendagen'.
Men Pernille vil ikke ha det:
"Men jeg må ha noe konkret, som.. sommerdag med vind, det er jeg flink på!"
Jeg vil heller ha en vindstille vinterdag, men det ender med:
"Joo, seterdag i Hardanger! Det vil jeg ha!"

Vi har også prøvd å lære oss tjekkisk med Romanas facebook. Ikke lett, ikke lett. Hvordan sier du "Přatelė" for eksempel? Dette betyr venner, hvordan man sier det, skal jeg aaboslutt ikke prøve og forklare. Romana lo godt da vi prøvde oss.